Oslo 20170919. Hadia Tajik under landsstyremøtet til Arbeiderpartiet tirsdag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
annonse
annonse

Hadia Tajik er raus med forsvar for ytringsfriheten, (se under). Andre ser ut til å være mer opptatt av å kneble den. Ta f. eks. avisen Vårt Land. Her synes den selvpålagte selvsensur å ende i avmakt, mens Tajiks ytringsmakt styrkes.

Påsken er snart over, men i Vårt Land i 2014 siden skrev Hadia Tajik en koselig kronikk om julen. Hun forteller om et møte med en litt eldre norsk kvinne som har noen spørsmål å stille om hvorvidt muslimer kan feire jul osv. Som muslim forteller Tajik om hvordan muslimer ser på Jesus og hva islam forteller om visse kristne dogmer om Jesus. Tajik bedyrer f.eks. at muslimer ikke tror at Jesus er Guds sønn.

Det blir så lagt ut en kritikk av Tajiks julekronikk på avisens åpne debattforum. Kritikken skaper umiddelbart huskestue i redaksjonen, for tråden blir øyeblikkelig stoppet og kritikeren utestengt på livstid.

annonse

Daværende debattredaktør Johannes Morken skrev imidlertid før utestengelsen at selve innholdet i kritikken var «innafor». Likevel blir altså tråden slettet, så hvorfor?

Forskeren, legen og humanisten Morten Andreas Horn hadde sterke innvendinger mot kritikken. Han skrev på forumet at han ikke vil bidra med flere artikler til avisen hvis ikke kritikken av Tajiks kronikk blir slettet prompte og kritikeren utestengt. Han spør litt senere Morken: Hva var det da som førte til utestengelsen, hvis det ikke var innholdet i kritikken?

Horn skrev:

annonse

« – – en tråd som  var ren sjikane. … Det var rett og slett søppel, og uverdig for verdidebatt.no.»

Horn skriver så i en ordveksling etter slettingen i en ordveksling med kritikeren av kronikken:

«Det er ganske fantastisk at du – (henvendt til kritikeren) – her forteller meg at Tajik ville tålt dette innlegget – du, som krenket henne, på hennes vegne. Kritikken var et flagrant brudd på retningslinjene, et av de verste jeg har sett. … ».

Forfatteren av kritikken mot Tajiks kronikk sendte så et spørsmål til Hadia Tajik personlig om hvorvidt hun på noen måte følte seg krenket eller såret av kritikken. Tajiks svarte ikke på hevendelsen. Man kan ut fra dette imidlertid ikke trekke den konklusjon at Tajik hadde følt seg krenket av kritikken. Hennes oppfordringer før og etter kronikken skulle tyde på at hun snarere vil ha mer debatt og kritikk av den typen kritikken av kronikken hennes målbar, (se under).

Hvilken lærdom kan folk som ønsker å holde seg oppdatert om hva som skjer trekke ut av dette?

Vel, i hvert fall at Vårt Land ser ut til frykte ytringsfriheten mer enn det Hadia Tajik gjør. Ut fra hva Horn skrev, og Morkens reaksjon, må man ha lov til å tro at avisen tror at den vet bedre hva folk føler og tenker enn hva folk selv virkelig føler og tenker.

Makt og avmakt

Saken forteller mye om makt og avmakt, mye om frykt og angst, mye om mot, mismot og motets motsetning, servilisering og en mulig stadig mer omseggripende kollektiv irrasjonell følelse av skyld og selvforakt. Den forteller også om et mulig voksende og perverst behov for å stemple, isolere og støte ut «sine egne» ved like perverst og invertert å omfavne og favorisere «de andre», i hvert fall verbalt.

annonse

Hadia Tajiks appeller om å styrke ytringsfriheten, så ut til å prelle av. Hennes appeller synes kanskje til og med å virke som en trussel mot ytringsfriheten. Appellene i seg selv sikret imidlertid også Tajik selv mot å bli beskyldt for å ville innskrenke ytringsfriheten.

Så hvem er det i dette bildet som faktisk struper debatter omkring islam? Det var neppe Hadia Tajik selv, personlig. Det er tvert imot folk som altså personlig «vet bedre» enn Tajik selv om hun føler seg krenket eller såret, eller ikke.

Ettergivenhet for press

Saken viser at Vårt Land kan ligge under for ideologer som faktisk bidrar til å begrense ytringsfriheten. Vårt Land gikk så langt som til å rette seg etter trusselen fra Morten Andreas Horn om at han ville slutte å skrive for avisen hvis ikke redaktøren gjorde som han krevde. I seg selv kan dette betraktes som et brudd på Redaktørplakaten, en redaktør skal ikke la seg presse. Lar han seg presse, har han latt seg korrumpere, en alvorlig «synd», ikke bare i mediamiljøene.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon