Foto: / AFP PHOTO / JACK GUEZ
annonse
annonse

Den vestlige sivilisasjon har sin opprinnelse i antikkens Hellas hvor individualisme presset ut kollektivisme og hvor logisk og rasjonell tenking erstattet mystikk og overtro. Dette ble grunnlaget for en utvikling fra et primitivt samfunn til et sivilisert samfunn. 

Den amerikanske grunnloven bygger på disse prinsippene, en begrenset stat, klart definert individuell frihet og en ærlig pengeenhet hvor en dollar var 1/20 unse gull, altså en vektenhet.

Disse prinsippene er grunnen til at man så utvikling innen vitenskap, litteratur, kunst, filosofi, teknologi, kapitalisme og personlig frihet.

annonse

Nedturen starter

Ting begynte å forandres rundt 1913/1914 da USA fikk en sentralbank, Federal Reserve, og deretter første verdenskrig. Man så konsekvensene for fullt i 1933 da nyinnsatt president Roosevelt konfiskerte privateid gull og kansellerte gullstandarden. Roosevelt initierte også et reformprogram, The New Deal, som ble starten på et mer sosialistisk og sentralstyrt USA. Dette var de første klare tegn på at kollektivismen var på vei tilbake på bekostning av individualismen.

PÅ 1960 tallet lanserte president Johnson «Great Society» begrepet som var en sterk sosialisering av det amerikanske samfunnet. Samtidig hadde nasjonen store kostnader knyttet til Vietnam-krigen. Sentralmakten økte sin betydning.

annonse

USA var i 1944 initiativtager til Bretton Woods avtalen som var en avtale mellom de allierte i andre verdenskrig om et felles valutasystem. Dollaren skulle knyttes til gull, definert som 1/35 unse gull. Andre nasjoner kunne kreve sine dollar innløst mot gull. Avtalen var at USA skulle ha gullreserver tilsvarende 40% av antall trykte dollar, noe som senere ble redusert til 25%.

Gigantisk svindel

Bretton Woods-avtalen sto etterhvert i veien for USAs «guns and butter» politikk ettersom statens finansieringsbehov økte. Gullstandarden hindret pengetrykking. Derfor forlot USA gullstandarden i 1968 og i 1971 kansellerte president Nixon Bretton Woods-avtalen og muligheten for å konvertere dollar inn i gull.

Dette ble starten på en ny epoke hvor kollektivismen vokste på bekostning av individualismen muliggjort av kreditisme.

Det nye pengesystemet, fiat valuta systemet, var et gjeldsbasert system. Dollaren ble en valuta som gikk fra å være knyttet til gull til å bli et rent gjeldsbrev uten underliggende verdi. Derav begrepet kreditisme. Fordelen var selvfølgelig at USA kunne skape nærmest ubegrenset kreditt for å bygge en stor føderal stat hvor sentralmakten skulle vokse seg stadig større med «warfare & wellfare» som hovedingrediens.

Retur mot kollektivisme

Dollaren beholdt sin status som reservevaluta og USA benyttet dette til å finansiere store handelsunderskudd. Som et resultat flommet det dollar inn i amerikansk økonomi som resultat av dette handelsunderskuddet. Disse dollarene gikk i første omgang til investeringer som bidro til økonomisk vekst i USA. Men etterhvert ble ny kreditt benyttet til å finansiere stadig økende budsjettunderskudd. I 1980 var den føderale gjelden rundt 1 000 milliarder dollar mens den er 21 000 milliarder dollar i dag. Statens størrelse har eksplodert. Og en stor del av kreditten kommer fra egen sentralbank.

Et pengesystem skal ikke misbrukes til denne type «selvfinansiering», så når det skjer så er det et grunnleggende brudd på spillereglene. Den som sitter på seddelpressen utnytter situasjonen til egen fordel. Utad heter det selvfølgelig at man gjør dette i nasjonens interesse.

annonse

Man har korrumpert et pengesystem og benyttet muligheten til å ta opp gjeld på føderalt nivå ved hjelp av egen sentralbank. Dette har igjen ledet til en overdimensjonert sentralmakt som lever på bekostning av befolkningen. Det går en grense for hvor mye man kan beskatte folket, og når den grensen nås benytter man kreditt muligheten og på toppen av dette så praktiseres skjult beskatning via inflasjonsmekanismen.

Så det som begynte i Hellas for noen tusen år siden som nedbygging av kollektivisme har nå gått full sirkel og kollektivismen er tilbake for fullt, til folkets ugunst men til gunst for politikere og byråkrater. Forbausende mange mennesker velger ufrihet fremfor frihet.

Man har lykkes med denne omveltningen takket være at man korrumperte pengesystemet i 1971. Et fiat system er ren kreditisme og tillater staten å skape kreditt, til andre og seg selv og på den måten flytte makt fra folket til sentralmakten, kollektivismens forkjemper.

Men dette systemet har sin begrensning. Det høye gjeldsnivået vil sette en stopper for videre vekst. Til slutt må man tilbake til en situasjon hvor sparing fører til investeringer. Man kan ikke «stjele» ubegrenset fra fremtiden i form av gjeld uten at det får konsekvenser. Vi må tilbake til en situasjon hvor produksjon overstiger konsum og derved gir sparing som igjen gir investeringer og økt velstand.

Valget mellom en sivilisert eller primitiv sivilisasjon

Mens høye kredittnivåer er en stor trussel så ser vi også gjentatte forsøk på å begrense ytringer. Enkelte ønsker å styre ordbruken fordi dette styrer tankene. Det brygger opp til et oppgjør mellom kollektivisme og individualisme.

De senere år har sentralmakten ved sentralbanken manipulert rentene ned i negativt territorium og utallige nye pengeenheten er blitt trykket. På miljøsiden skal sentralmakten senke jordklodens temperatur og tilsynelatende temme solens aktivitet. Samfunn skal forbedres gjennom utallige nye lover og regler. Og overvåkning er blitt en del av hverdagen takket være Facebook, Google eller FBI. Pengesedler skal forbys fordi dette vil gi sentralmakta 100% kontroll over folkets finanser. Man skylder på kriminelle men sannheten er at negative renter og overvåkning er målet.

annonse

De senere år har frie markedskrefter slått tilbake ved å skape kryptovalutaer, en trussel mot sentralmakten. Så blir kryptovalutaer svaret? Vil sviket som fant sted i 1971 bli møtt med en reaksjon fra folket ved at de skaper sin egen valuta i konkurranse med fiatvalutaer? Og at dette vil resultere i at kollektivismen igjen møter motstand fra individualismen?

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon