Etter at Israel trakk seg ut av Gaza i 2005 har myndighetene på Gaza, Hamas, vært i åpen krig med Israel tre ganger. Når det ikke har vært åpen krig har det vært stadige trefninger, enten i form av jevnlige og vilkårlige rakettangrep mot Israel eller gjennom illegale tunneler.
Hamas har hele tiden hatt utslettelse av Israel som sitt langsiktige mål. Israel opprettholder derfor streng kontroll på all trafikk inn og ut av enklaven. Når Israel besvarer militære angrep, etterfølges det normalt av fordømmelser. Der har den etablere pressen i Norge stort sett hatt sitt fokus i flere tiår.
En viktig årsak til konflikten som blusset opp i påsken er at de palestinske myndighetene på Vestbredden, Fatah, sluttet å betale Israel for strømforsyningen til Gaza i fjor sommer, i et forsøk på å presse Hamas ut. Israel svarte med å kutte forsyningen. Gazas strømforsyning har således havnet ned på tre-fire timer pr. døgn, noe som naturligvis har medført stor frustrasjon i befolkningen. Den utløsende faktor var at Israel ødela en illegal tunnel under grensen mot Israel.
I et forsøk på å rette sinnet utad, har Hamas mobilisert sivile sammen med militært personell langs grensen mot Israel, en grense som har vært der siden 1948, som er godkjent av FN, og som opprinnelig lå på bordet i regi av Folkeforbundet i 1922, da Jordan ble skilt ut som selvstendig stat fra protektoratet Palestina, etter det Osmanske rikets kollaps etter første verdenskrig.
Rask befolkningsvekst
Men la oss se på et grunnleggende problem for befolkningen på Gaza. Gazastripen har et areal på 365 kvadratkilometer. Til sammenligning har Oslo fylke et areal på 454 kvadratkilometer, men på Gaza bor det to millioner mennesker. I 1970 var befolkningen rundt 340.000, følge U.S. Census Bureau og Palestinian Central Bureau of Statistics.
Ergo har en seksdobling av befolkningen i perioden medført at tilgjengelig areal pr. innbygger har skrumpet inn til en sjettedel av hva det var i 1970, fra rundt 1.100 kvadratmeter til 180 kvadratmeter. Befolkningsveksten ligger på rundt 3.3%, og ifølge worldpopulationreview.com vil befolkningen på Gaza passere 2,1 millioner i 2020.
Dette gjør Gaza til et av verdens verdens tettest befolkede områder, og ligger på 13. plass i verden hva gjelder prosentvis befolkningsvekst. I selve Gaza by bor det 680.000 mennesker, som er mer enn en dobling på 20 år, og vil øke til 720.000 de neste to årene.
Tilgjengelig areal pr. innbygger blir stadig mindre, drevet av kultur, religion, ære og politikk.
Hver kvinne på Gaza får i gjennomsnitt 4.4 barn, men det skjer ikke alltid naturlig.
Den krigsherjede og fattige kystenklaven – som FN har erklært «ulevelig» – er et overraskende sted å finne utbredt tilgang til IVF-behandling (prøverørsbefruktning). Men det er akseptert av palestinerne i Gaza, der det å ha barn er en kilde til sosial respekt, nasjonal styrke og religiøs plikt
Dette sto skrevet i den britiske avisen The Guardian 4. oktober 2017.
I reportasjen brukes paret Thair Salah Mortaja og Fatima som fødte trillinger etter prøverørsbefruktning.
En norsk lege med erfaring fra sykehusarbeid på Gaza forteller undertegnede om hele fem prøverørsklinikker. Skikken er at hvis bruden ikke er gravid innen seks måneder etter bryllupet, går familien sammen om prøverørsbefruktning.
The Guardian skriver: I kombinasjon med et sosioøkonomisk press for å oppnå graviditet, har prøverørsbefruktning også vært et politisk hensiktsmessig verktøy for å skaffe seg godvilje: I sommer ga Gazas ekstremistiske Hamas-regjering gratis behandling til utvalgte par. Det samme gjorde NGO’en styrt av konen til en annen fremtredende palestinsk politiker, Mohammed.
Årlig mottar mer enn 1.000 par prøverørsbehandling, gjennom private klinikker, for en kostnad på 2.000 til 2.500 dollar. Tusenvis står i kø, men har ikke råd. Da kan de få hjelp av Hamas. For, som avisen skriver, Hamas har støttet og subsidiert behandlingen, gjennom å finansiere par under den årlige høytiden ramadan.
Skoler og sykehus på Gaza er finansiert gjennom bistandsmidler fra FN og giverlandene, deriblant Norge. Ifølge worldpopulationreview.com er skolene i Gaza by overbelastede med 40 elever i snitt pr. klasserom. Med den pågående befolkningsveksten vil klasserommene fylles enda mer opp, eller der må bygges flere skoler. Men som worldpopulationreview.com skriver, Byen er allerede svært tett befolket, med liten plass til flere bygninger.
Det samme gjelder for helsetjenester. For å få endene til å møtes velger mange leger å jobbe i de private prøverørsklinikkene ved siden av jobben ved sykehuset.
Så kan man spørre seg, hvem er ansvarlige for at befolkningstettheten på Gaza har blitt så stor at FN kaller området ulevelig. Israel, Hamas, Fatah, FN, giverlandsgruppen inkludert Norge eller befolkningen selv?
Det er også grunn til å spørre Norske myndigheter om bistandsmidler har gått til prøverørsklinikker på Gaza, eller om bistandsmidler fra Norge har frigjort andre midler som brukes på prøverørsbefruktning i et av verdens tettest befolkede områder, der kvinnens plass er i hjemmet.