Oslo 20170309. Statsråd Anniken Hauglie på Høyres landsmøte torsdag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
annonse
annonse

En av ti unge i Norge er verken i jobb eller skole. Myndighetene må gjøre mer for å hjelpe, mener OECD.

Har man først falt ut, later det til å være vanskeligere å komme inn igjen i Norge enn i andre OECD-land, viser rapporten som ble overlevert arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) torsdag.

Arbeidsministeren viser til at Norge allerede har satt i gang mange tiltak som også OECD har tro på. SSB-tall fra 2017, som ikke fanges opp i OECD-rapporten, viser at utviklingen flater ut, påpeker hun.

annonse

– Jeg vil tro at neste OECD-rapport vil vise bedre tall, sier Hauglie til NTB.

Økt andel bekymrer

86.000 norske ungdommer i alderen 15–29 år var ikke i utdanning, arbeid eller opplæring viser de ferskeste tallene, som er fra 2016. Det vil si at én av ti unge faller utenfor.

OECD er bekymret for at andelen har økt med 2 prosentpoeng siden 2008.

annonse

Norske NEET-ere (Not in education, employment or training) sliter mer enn unge i samme situasjon i andre land i den økonomiske samarbeidsorganisasjonen. For mange blir utenforskapet permanent.

– Mer enn halvparten – 56 prosent – har ikke fullført videregående skole. Unge som er født i et annet land, altså innvandrerungdom, har dobbelt så stor risiko for å havne i kategorien NEET enn norskfødte ungdommer, heter det i rapporten.

Det er et område kunnskaps- og integreringsministeren forsikrer at han lyttet ekstra nøye til.

– Integreringsløft og reform av introduksjonsordningen er mitt ansvarsområde nå. Vi ser at innvandrerungdom, særlig gutter, er høyt representert. Det er avgjørende å sørge for god norskopplæring for at de skal lykkes. Det er en beskjed jeg tar med meg, sier Sanner.

Soft skills

Tone Fløtten ved forskningsstiftelsen Fafo viser til problemet med å skaffe nok læreplasser som en nøkkelutfordring. OECD foreslår at man vurderer lavere lønninger for lærlinger for å gjøre det mer attraktivt for arbeidsgivere. Men det er en finjustert balansegang, påpeker Fløtten.

– Hvis lønningene blir lavere, kan det bli mindre attraktivt for unge hvis differansen til å gå på stønad er liten. Og hvis man så senker stønadene for å bøte på dette, kan man havne i en fattigdomsproblematikk, sier hun.

annonse

Hun mener debatten i større grad må ta inn over seg misforholdet mellom tilbud og etterspørsel. Utdanning og kompetansebygging på den ene side, arbeidsmarkedets behov på den andre.

– Det skjer så mye så raskt nå med digitalisering og kunstig intelligens. Den kompetansen unge tilegner seg, kan være utdatert om veldig kort tid, sier hun.

Hun mener man i større grad bør vektlegge å heve unges kompetanse i såkalte soft skills – egenskaper som kommunikasjon, fleksibilitet, evne til forhandling eller konfliktløsning, det å være en ansvarlig arbeidstaker – egenskaper som ikke kan ivaretas av digitale løsninger.

(©NTB)

[email protected]

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon