Publikum (husholdninger og bedrifter) fortsetter å øke gjelden. Ved utgangen av februar 2018 passerte gjelden 5 500 milliarder kroner fordelt med 3 300 milliarder på husholdningene og 2 200 milliarder på bedriftene. Veksttakten er 6,3%, noe som tilsvarer en dobling på 11 år.
Husholdningsgjelden har ligget på denne veksttakten i mange år, og man kan se resultatet av dette i eiendomsmarkedet. Boligpriser og gjeldsvekst har fulgt hverandre de siste ti årene. I samme periode har BNP vokst 25%, mye av dette er offentlig sektor. Så her er det noe som ikke stemmer.
Det er rundt 2,4 millioner husholdninger i Norge med en samlet gjeld på 3 300 milliarder, det meste knyttet til eie av bolig. Det eksisterer verdier opp mot denne gjelden. Og det nyanserte bildet forteller oss at den nederste femti prosenten har svært lite hva angår nettoformue. Nærmere bestemt 2% av nettoformuen ifølge SSB statistikk fra 2016. Den øverste tretti prosenten sitter på litt over 80% av nettoformuen.
Her ser man utfordringen ved det høye gjeldsnivået. Svært mange har svært lite egenkapital og tåler ikke dårligere tider. Sytti prosent av husholdningene eier kun 20% av nettoformuen og er dermed utsatt for reduserte eiendomspriser eller høyere renter. Eller tap av jobb eller samlivsbrudd.
Gjeld er ikke et problem så lenge man har en fornuftig belåningsgrad, men hvis belåningsgraden er høy så er man svært utsatt for negative begivenheter. Et ti prosent fall i eiendomsprisene er nok til å skape stress situasjoner. Svært mange norske husholdninger lever farlig skulle renten stige.
Norges Bank er plassert i en kattepine fordi man ønsker å begrense kredittveksten ved hjelp av høyere renter. Men øker man renten, så styrkes også kronen, og da får eksport-Norge et problem. De siste fem årene har kronen svekket seg mot våre handelspartnere, og det har reddet det lille som er igjen av norsk konkurransekraft.
Kan kredittveksten fortsette i denne takten?
Det kan den, en stund. Men før eller siden vil man nå et tak hvor husholdningene ikke lenger kan bære gjeldsbyrden. Utviklingen i Norge er en slags form for ekstremsport innen økonomi. Privat sektor har en gjeld på 5 500 milliarder kroner som fortsatt vokser kraftig og som tilfører rundt 300 milliarder i ny kreditt årlig. Slikt blir det prisfest av. Offentlig sektor ved staten (fastland) driver med et underskudd på 250 milliarder, som dekkes av oljepenger. Og nasjonen (fastland) driver med et handelsunderskudd på 250 milliarder årlig.
Jokeren er renten. Den kan forbli lav til glede for debitor. Men en pensjonskasse som er kreditor, kan ikke leve med negativ realavkastning over tid og vil til slutt bli insolvent. En høyere rente vil skape stress for låntager, mens en fortsatt lav rente til slutt vil ta livet av sparere. Den økonomiske tyngdeloven kan ikke oppheves, selv om sentralbanken forsøker.