Red Sparrow
Am. action/thriller
Med: Jennifer Lawrence, Joel Edgerton, Charlotte Irons, Mary-Louise Parker, Matthias Schoenaerts, Douglas Hodge
Regi: Francis Lawrence
Manus: Eric Warren Singer, Justin Haythe
Aldersgrense: 15 år
2 timer 19 min.
Karakter: 4/6
Ballerina, spion, romantiker og hore
Tenk deg en skole i Russland hvor målet er å fostre frem livsfarlige kvinnelige spioner, som kan lyge, forføre og drepe uten å blunke. Jennifer Lawrence kler også denne rollen bra, som hun selv hevder er hennes karrieres mest krevende. Men manus er ikke helt skuddsikkert.
Agent-thrillere hadde sin storhetstid fra tidlig 1960-tallet til slutten av 1980-tallet. Naturlig nok, siden den kalde krigen pågikk da, og USA satset enorme summer på militærbudsjettet. Med den kalde krigen versjon 2.0 er det vel også på sin plass at vi får nye tilpassede spionthrillere. Red Sparrow er basert på første roman i en trilogi av forfatter Jason Matthews. Første bok i serien kom ut i 2013.
Ballerinaen Dominika Egorova (Lawrence) danser grasiøst foran fullsatt sal på Bolsjoj-teatret i Moskva. Etter at hun pådrar seg en alvorlig fotskade må hun slutte som profesjonell danser. Dette betyr også at hun må finne en ny måte å tjene til livets opphold på for seg og sin mor, som er enke. Hennes mystiske onkel Vanja (Schoenaerts) sender Dominika på en hemmelig skole for spesielt utvalgte pene unge kvinner et sted i Russland. Der blir de opplært i å manipulere og bruke sin sexy kropp som et slags våpen i kamp. Målet er å ekstrahere sensitive opplysninger fra Vesten. Etter omskoleringen blir den talentfulle Dominika sendt på agentoppdrag i Budapest og Wien. Der får hun kontakt med en kjekk CIA-agent (Edgerton), som hun etter hvert utvikler romantiske følelser for.
Regissør er Frances Lawrence (intet slektskap) som sørget for at J-Law fikk sitt store Hollywood-gjennombrudd som handlekraftig reality-TV-deltaker i den dystopiske Hunger Games-serien. Tonen og stemningen i denne er enda blekere. Regissøren er langt over gjennomsnittlig glad i å vise sex og vold. Den mannlige delen av publikum vil neppe ha så mye imot at man får se store deler av Jennifer Lawrences anatomi utfolde seg på det store lerret. Men selv herdete kinogjengere vil merke det knyte seg i magen av all volden man serveres. Her er flere rene torturscener, som vitterlig får illustrert hvor brutale russerne er. Tidlig i filmen blir Dominika voldtatt av en gangster mens en leiemorder kommer bakfra og kutter strupen på gjerningsmannen, med påfølgende bloddrypping på kvinnens bryst! Man kan spørre seg om det er nødvendig å være så eksplisitt, men det illustrerer i alle fall hvilket trauma hun må gjennomgå før hun forvandles til en iskald morderske.
Allerede som 22-åring mottok Jennifer Lawrence Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. Dette er langt fra hennes beste innsats, men hun mestrer rollen som farlig og forførende spion godt nok til at man lever seg inn i denne verdenen. Som etterretningsoffiser er Jeremy Irons fornøyelig med sin overdrevne aksent. Mens den aldrende, men høyst aktive Charlotte Rampling er overbevisende i rollen som streng russisk lærerinne.
Handlingen veksler mellom Moskva, Wien, Budapest og London. Høk over høk-plottet har driv og blir aldri kjedelig, selv om filmen varer i godt over to timer. Heldigvis får man også humret litt, ikke minst av den sexfikserte russiske offiseren Volontov (Hodge) i Budapest. For en latterlig stut!
Selvsagt må slike plott tas med klyper med salt. Men den udelte positive holdningen til den amerikanske etterretningsorganisasjonen er iblant for påtrengende. Man skal være rimelig naiv for å tro at CIA ikke er like hensynsløs og brutal som russerne.