I en årrekke har World Economic Forum konkludert med at Norges veikvalitet er blant de dårligste i hele den vestlige verden. Én av mange årsaker er at veiplanleggingen har vært lokal og ikke nasjonal, noe som har ført til klattvise utbedringer langs gamle omveier og politiske «hilsener hjem» istedenfor et helhetlig, effektivt stamveinett. Faget «nasjonal strategisk veiplanlegging», som står sentralt i andre lands utbyggingspolitikk, gis det ikke engang undervisning i ved norske universiteter.
Et annet problem er at fagspesialisters anbefalinger altfor ofte overstyres av lokalpolitikere uten relevant kompetanse. I 1972 forelå en faglig anbefaling om å bygge motorvei i rett linje fra Sande til Grenland gjennom Lågendalen og Siljan. Traséen ble planlagt i detalj, og motorveien ble ansett å ha stor nasjonal, strategisk betydning, blant annet fordi Grenland og Nedre Glomma skulle avlaste Oslos sterke vekst. I tolvte time valgte imidlertid politikere fra Vestfold å sende en «hilsen hjem» ved å blokkere planene fordi de heller ønsket at motorveien skulle følge en gigantisk omvei via vestfoldbyene, slik den vil gjøre etter at siste parsell gjennom Larvik åpnes denne måneden.
Sør for Grenland, mellom Eidanger og Dørdal, gjentar nå historien seg. I 2014 utførte konsulentselskapet COWI trafikksimuleringer, agglomerasjonsanalyse og nåverdiberegninger for Aksjon Rett E18, som viste at samfunnet vil tape ca. 10 milliarder kroner på å realisere «Hoksruds hilsen hjem», dvs. å bygge motorvei mellom Rugtvedt og Dørdal langs dagens omvei gjennom Bamble, istedenfor å legge motorveien inn på luftlinjen mellom Oslo og Kristiansand og samtidig bygge motorveien fra Sande til Grenland planlagt i 1972. Trafikkveksten siden 1972 innebærer at det nå er mer enn nok trafikkgrunnlag til å kunne forsvare to firefelts motorveier nord for Grenland: eksisterende motorvei gjennom vestfoldbyene og en ny motorvei langs ovennevnte luftlinje.
Vedtaket om å bygge Rugtvedt – Dørdal var i utgangspunktet et nakkeskudd på visjonen om en rett motorvei mellom Oslo og Kristiansand, men nylig ble det besluttet at Nye Veier skal vurdere en ny veistandard med fartsgrense på 130 km/t mellom Dørdal og Grimstad. Dersom denne motorveien i fremtiden forlenges nordover med 130-grense mot Grenland og Sande, kan det gi betydelig samfunnsøkonomisk gevinst, både i form av redusert kjøretid, større felles bo- og arbeidsmarked rundt Grenland og Drammen, og ikke minst en utslippsreduksjon på over 20 000 tonn CO2-ekvivalenter per år ifølge COWI. Dette forutsetter imidlertid at E18 fortsatt går gjennom Gjerstad og ikke 5 km nærmere Risør, slik det nylig ble foreslått av Victor Norman.
Jeg har alltid hatt stor respekt for Victor Norman. Politikere som har studert på de beste universitetene i USA, finner vi ikke mange av i Norge. Nettopp derfor er det skuffende at Normans forslag om å legge E18 nærmere hans hjemby Risør, ikke bygger på samfunnsøkonomisk dokumentasjon, men fremstår mer som et ønske om å sende en «hilsen hjem» til Risør. Beklager, Victor Norman, men E18 tåler ikke en tredje hilsen hjem.
Kartet viser hvordan to veistrekninger fremstår som spesielt interessante kandidater for den høyeste fartsgrensen på 130 km/t: Sande – Grimstad og Notodden – Røldal. Dette er transportetapper som knytter store byer og landsdeler sammen på en effektiv måte. Sande – Grimstad knytter sammen fire av de åtte største byområdene i Norge: Oslo, Drammen, Grenland og Kristiansand, mens Notodden – Røldal knytter sammen hele fem av de åtte største: Oslo, Bergen, Stavanger, Drammen og Grenland. For å få dette til trenger vi politikere som er mer opptatt av nasjonens beste enn av å sende en hilsen hjem.