Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har sterkt kritikkverdig krenket rettighetene til en klager under en prosess med sikkerhetsklarering, mener EOS-utvalget.
Selv om klagerens stilling ikke tilsa at det var noe reelt behov for sikkerhetsklarering, ble prosessen med å sikkerhetsklarere vedkommende gjennomført. Det førte til en urimelig stor belastning for vedkommende, heter det i årsrapporten fra Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenestene (EOS-utvalget) som ble lagt fram tirsdag.
Klagen ble fremmet etter at vedkommende ikke ble sikkerhetsklarert. Gjennom utvalgets undersøkelser ble det avdekket at det ikke var behov for sikkerhetsklarering i det hele tatt. Klareringsmyndigheten og NSM har «på en klar og sterkt kritikkverdig måte krenket klagerens rettigheter», konkluderer EOS-utvalget.
– Det er det klareste bruddet vi påpeker i denne årsrapporten, sier utvalgets leder Elbjørg Løwer til NTB.
EOS-utvalget slår fast at prosessen med å sikkerhetsklarere klageren ble gjennomført uten lovgrunnlag.
– Når man så inngripende går inn i en persons privatsfære, må det gjøres på et grunnlag som demokratiet har trukket opp grenser for. Denne personen ble fratatt klarering og mistet jobben uten at det var grunnlag for å gjennomføre sikkerhetsklarering. Det er klart det er alvorlig, sier Løwer.
I årsrapporten fastslår EOS-utvalget at klareringsprosessen har fått flere negative følger for klageren, både personlig, arbeidsmessig og økonomisk.
– Saken illustrerer at en klareringsavgjørelse kan være av avgjørende betydning for en persons livssituasjon og yrkeskarriere, fastslår kontrollutvalget for de hemmelige tjenestene.
Også Statsministerens kontor (SMK) får kritikk i årsrapporten fra EOS-utvalget.
SMK får kritikk for flere saksbehandlingsfeil og manglende skriftlig dokumentasjon i forbindelse med behandlingen av en klareringssak. Saken gjaldt en person som fikk lavere klarering enn det det ble anmodet om. Det er å anse som en negativ avgjørelse som innebærer at vedkommende har krav på skriftlig begrunnelse, klagerett og innsynsrett – noe som ikke ble fulgt opp.
Videre har EOS-utvalget merket seg at SMK i sitt svar til utvalget har vist til opplysninger fra sikkerhetssamtalen som ikke gjenfinnes i SMKs eget notat fra samtalen.
– Burde vi ikke forvente at Statsministerens kontor, av alle, er i stand til å følge reglene?
– Det er viktig at de som klarerer sitt eget personell også følger de klare reglene som finnes for klarering, sier Løwer.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) får kritikk for at de ved to tilfeller har utført overvåking lenger enn de hadde lov til. Begge tilfellene er meldt inn av PST til utvalget.
Ved ett tilfelle brukte PST skjult kameraovervåking i nær en måned lenger enn det retten hadde godkjent. «En alvorlig feil», konkluderer EOS-utvalget.
I et annet tilfelle ble 12 telefonsamtaler avlyttet gjennom to døgn etter at det ikke lenger var grunnlag for å drive kommunikasjonskontroll. «Det er uheldig», fastslår EOS-utvalget.
Også E-tjenesten får merknader fra EOS-utvalget. Et såkalt avvik gjaldt innhenting av tre samtaler fra en person som er bosatt i Norge, noe som ifølge E-tjenesten selv skyldtes en saksbehandlingsfeil.
I tillegg er E-tjenesten og EOS-utvalget enige om at det er behov for å klargjøre lovens definisjon av hva som er «norsk» – fordi E-tjenesten i noen tilfeller har ment at en person med norsk statsborgerskap likevel kan regnes som «ikke norsk».
E-tjenesten skal som hovedregel ikke overvåke eller på annen fordekt måte innhente informasjon om norske personer som oppholder seg på norsk territorium.
Løwer sier at det ikke er noen store saker i 2017.
– Vi bidrar til at tjenestene blir bedre, og at det ryddes opp, sier hun.
Et eksempel er avdekkingen av ulovlig oppbevaring av medlemslistene til Miljøpartiet De Grønne etter at NSM NorCERT tilbød sin bistand da partiets nettside ble hacket i 2016.
Medlemslisten ble lagret i NSM NorCERTs datasystemer i over sju måneder og ble først slettet etter EOS-utvalgets inspeksjon.
– Nedlastingen av medlemslisten skjedde i god hensikt for å hindre at den ble spredt. Men den skulle jo ikke ha vært oppbevart. Oppbevaring av personopplysninger som tenderer til politisk oppfatning er helt utenfor tjenestenes funksjon. Men det ble ryddet opp, sier Løwer.