Regjeringen vil gi utlendingsmyndighetene rett til å forlange DNA-tester av personer som hevder at de er i slekt med norske statsborgere ved familieinnvandring.
Tirsdag la regjeringen fram forslag om endringer i barne- og statsborgerskapslovene. Endringene skal forebygge juks ved familieinnvandring. Forslagene har vært på høring, og fått bred tilslutning.
– Lovendringene vi foreslår er i samsvar med Norges plikt etter menneskerettighetene. Barn har rett til vern av egen identitet og eventuelle statsborgerskap. Manglende mulighet for bruk av DNA-test når det er ID-tvil, kan gi risiko for menneskehandel, sier barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H).
Norske myndigheter har i dag ikke lovhjemmel til å forlange DNA-test av potensielle familieinnvandrere ved erklæring av farskap, noe som er et problem i land det ikke er mulig å få fødselsattester eller ID-dokumenter fra.
Om en mann er norsk statsborger, blir hans barn automatisk også norsk statsborger med rett til pass og varig opphold.
Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at 15.500 personer kom til Norge som familieinnvandrere i 2016. Halvparten av dem var under 18 år. Familieinnvandring har i flere år vært den vanligste årsaken til innvandring til Norge fra land utenfor EØS-området.
I 2010 startet UDI med DNA-tester av ektefeller uten felles barn som ønsket familieinnvandring. Bakgrunnen var mistanke om at de ikke var gift, men søsken, noe som ikke gir grunnlag for opphold i Norge. Testene i 2010 viste at i overkant av 40 prosent viste seg å være søsken.
(©NTB)