Revolusjonen i Russland i 1917 skulle bli ansats til en ny måte å lede verden på. Men så ble kommunismen mye, mye verre enn alle andre tenkelige måter. Veien til det klasseløse samfunn ble overstrødd med undertrykkelse, nød, nakkeskudd og massemord. Marx´ sosialisme skulle bli redningen for menneskehetens frihet og velbefinnende. I stedet ble ideologi i praksis sin egen banemann.
Ingen har siden 1945 falt i uvett til å prøve kommunismen på nytt i større omfang. Men i mindre format finnes det ennå aktører med aner fra redselskabinettets vekst og fall. I Norge agerer Rødt med sete på Stortinget. Målet er å dra Norge politisk til venstre. Partiets tilstedeværelse i demokratiets sentrum er på den andre siden et grunnleggende bevis på et representativt folkestyre i beste velgående; vi gir rom for ideér om aldri så mistilpasset samfunn vi har levd særdeles godt i siden 1945.
Hva snakker vi om? Kommunismen i Norge ble raskt satt ut av drift etter krigen. De som ville vite visste. Stalins regime massakrerte millioner av politiske motstandere og andre «avvikere» på 1930-tallet og før og senere. Likevel, revolusjonære drømmer overlevde, om enn i magre kår.
Kommunistenes skiftende ham
Dagens Rødt ble født som en fraksjon fra Arbeiderpartiets ytre venstre. Den ble til Sosialistisk Folkeparti (SF) i 1961. Stifterne hadde ikke funnet seg til rette i den vestlige sfære. Partimedlemmer pleiet derfor nære forbindelser med stater i Sovjetunionen (SU). Kapitalisme, tilfredse befolkninger i Europa og et NATO ledet av USA hadde sparket bein under alle håp om et norsk klasseløst samfunn i nær fremtid.
Sosialistisk Ungdomsforbund brøt med SF i 1969 og ble til AKP(m-l). Partiet kom på kant med SU og begynte å dyrke Mao, Stalins læregutt. At Mao utryddet millioner egne innbyggere, som Stalin hadde gjort siden 1920-tallet, visste selvsagt bare de som ville vite. Inspirert av Mao og det store spranget ble 1970-tallet tiden for væpna revolusjon. Partilederne ville omstyrte Norges forfatning med vold (ekstremisme), også kalt forræderi.
Men folket var ikke interessert. Og i arbeiderens kommunistparti var det langt færre arbeidere enn velskolerte marxister. Revolusjonen ble lagt på is sammen med proletariatets diktatur. På nittitallet fjernet man marxist-leninistene fra navnet. Noe i seneste laget, vil noen mene. Forbrytelser mot menneskeheten begått i sosialist-kommunismens navn hadde lenge vært kjent. I dette tiåret ble Rød Valgallianse løst fra AKP, men de slo seg sammen i 2005. Rødt gikk til stortingsvalg for første gang i 2009.
Revolusjonære drømmer
Begreper som kommunisme, diktatur, ettparti og klasseløshet er stort sett fjernet fra vokabularet. Men drømmen om et fullkomment samfunn lever i Rødt og partiets ungdommer. Riktignok etter en fredelig revolusjon. Men hvem har opplevd fredelige revolusjoner? Historien kan uansett gi håp.
I 1923 hoppet en liten herre med bart opp på et bord i en ølkjeller i München, skjøt i taket og skrek REVOLUSJON. Mannen het Adolf Hitler. Resten av historien kjenner vi. Det umulige ble mulig. Kanskje derfor hoppet formann Moxnes nylig i taket på Stortinget. Han ville avsette en minister og med litt list og lempe hele Regjeringen. Et lite skritt for ideer langt til venstre for sosialdemokratiet fortere enn tenkt, med stort for fremtidens norske klasseløse…
Hvorfor rekapitulere Rødt? I 1973, da partiets opphav ville omstyrte norsk forfatning med vold, så FrP dagens lys. I motsetning til planer om å likvidere det norske demokratiet med revolusjon, bygget FrP på Norges grunnlov, vestlige kristne og humanistiske verdier. Formålet var å arbeide for kraftige reduksjoner av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Legitim politikk som parti og folk og politiske motstandere lever godt med i dag.
Aps sjel?
Men hva feilslåtte ideér kan føre til, må påminnes om fra tid til annen. For eksempel at partier som SV, MDG og Sp i forskjellige røde valører har ønsker om å trekke AP lenger til venstre i norsk politikk, med KrF på lasset. Et sterkt svekket AP kan, av maktpolitisk nødvendighet i seg selv, la seg friste når muligheten er der. Det kan jo åpne for stemmesanking i økt innvandring, et multikulturelt samfunn Venstre også trives godt i.
Bingo for Rødt, som bare kan overleve i grumsete farvann partiet skaper selv. Bekymret? Til en viss grad. Historien går jo ikke på tomgang. Siden 1945 har kommunistene i Norge fordømt NATO, USA og etter hvert også Israel og EU. På den andre siden har vi aldri sett fordømmelser av diktaturer som for eksempel Kina, Vietnam, Cuba, Nord-Korea og diverse progressive stater i Latin-Amerika og Afrika, nedsunket vi korrupsjon og brudd på menneskerettigheter. Når vil mediene be den «intellektuelle» venstresiden om grundig å utrede sine ståsteder?
Politisk venstreside besværer seg over ideologiske avvik til høyre i Europa. Her hjemme får FrP jevnlig et strøk brun beis. Men redaksjoner går på tå hev når Rødt forteller at solen på nytt skal stå opp i øst. Da slipper formann Moxnes til med at barkebrødet er nær i det norske samfunnet, akkompagnert av SV og AP. Nylig trådte en minister fra FrP tilbake og forpurret opprettelse av et rødt regime. Ny justisminister fra FrP kom inn. Et parti utskjelt av norsk venstreside siden fødselen, men gjenvalgt som et velfungerende liberalt folkeparti.
Det kunne vært ille nok for formann Bjørnar Moxnes i Rødt. Langt verre er imidlertid mistanken om at ministerens fortid i First House bringer med seg skumle forbindelser til næringslivet inn i politikken. Demokratiet er i fare; det stinker kapitalisme, du vet, den som ut fra materielle kriterier ikke bare har økt levetid og kaloriinntak og redusert barnedødelighet under 1900-tallet, men også økt gjennomsnittlig levetid betydelig de siste hundre årene.
Kommunismen lever ennå i Rødt. Nye medlemmer tyder på at både Marx og Lenin samt Maos lille røde banker innenfor skjortebryster om muligheten byr seg. Denne ideéns destruktive kraft er minst like illevarslende som når nynazister heiser hakekors og marsjerer i gatene. Europas liberale demokratier står nok imot. Men hva som kan komme til å vise seg på drømmenes absurde teater med Moxnes i registolen? Nei, se det har historieløsheten betimelige lagt slør over i norske medier.