Nye regler for hvordan kirkevalgene skal organiseres står på dagsordenen for årets kirkemøte.
Kirkemøtet åpner samtidig som det ble kjent at tallene for både dåp, kirkelige vielser og konfirmasjoner falt i fjor. Da ble drøyt 53 prosent av alle barn døpt, mot 81 prosent i 2001.
– Samfunnet har endret seg mye, også på livssynsfeltet. Dette må kirken møte på en offensiv måte. Det er mange som behøver glimt av Gud, og som søker til kirken. Som trenger mer himmel på jorda. Vi er ikke en kirke på defensiven, slo Kirkerådets leder, Kristin Gunleiksrud Raaum, fast i sin tale da Kirkemøtet åpnet i Trondheim onsdag.
– Det norske samfunnet er blitt mye mer mangfoldig. Det er ingen trussel, verken for samfunnet eller for kirken, sa Raaum.
Kirkemøtet er kirkens øverste organ og består av 116 representanter som normalt samles til møte én gang i året. Årets møte varer fra onsdag til mandag og blir trolig fredeligere enn fjorårets, da debatten om homoekteskap raste. I fjor vedtok kirken en egen liturgi for homofile og lesbiske par, noe som førte til et ras av utmeldinger.
I år skal Kirkemøtet blant annet vedta nye regler for kirkevalgene, som skal gjelde fra neste år. Håpet er å få til økt mobilisering og skape mer blest rundt valgene, blant annet for å motvirke synkende medlemstall i kirken.
Den norske kirke hadde i 2017 3,7 millioner medlemmer. Men mens 94 prosent av befolkningen var medlemmer i Kirken i 1970, er andelen i dag 70,5 prosent.
I år er også første gang Kirkemøtet skal behandle kirkeregnskapet. I fjor overtok Kirkerådet og Kirkemøtet ansvaret for styringen og fordelingen av de statlige overføringene til Kirken.
Totalt bevilges det i dag 2 milliarder kroner årlig til Den norske kirke over statsbudsjettet.
(©NTB)