Palestinske demonstranter kaster stein mot israelske soldater under protesten på Gazastripen fredag. Ifølge demonstrantene tenner de på bildekk for å hindre soldatenes sikt. Foto: Khalil Hamra / AP / NTB scanpix
annonse

Minst 528 palestinere er såret etter at israelske soldater åpnet ild og skjøt tåregass mot demonstranter på Gazastripen fredag, opplyser helsemyndighetene. 

Det er tredje fredagen på rad at tusenvis av palestinere samler seg til masseprotester på fem ulike steder langs grensegjerdet mellom Israel og den palestinske enklaven.

Ifølge helsemyndighetene på Gazastripen er 122 demonstranter såret etter å ha blitt skutt av israelske soldater, mens 406 har andre typer skader, blant annet som følge av å ha pustet inn tåregass eller å ha blitt truffet av gummikuler.

annonse

På to uker er over 30 palestinere drept av tungt bevæpnede israelske soldater som har tatt oppstilling på den andre siden av gjerden. De har fått beskjed om å skyte med skarpt hvis noe oppfattes som en trussel. Tross kraftig kritikk fra menneskerettighetsgrupper har Israel påberopt seg retten til selvforsvar.

Demonstrantene er ubevæpnede, men enkelte har satt fyr på bildekk og kastet stein og brannbomber. Fredag ble det også satt fyr på israelske flagg og bilder av Israels statsminister Benjamin Netanyahu, USAs president Donald Trump og Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman.

Forsøkte å fjerne piggtråd

Før fredagens demonstrasjon varslet den israelske hæren at soldatene igjen ville kunne skyte med skarpt. Militæret meldte midt på dagen at det ble gjort forsøk på å ødelegge grensegjerdet, og at det ble kastet brannbomber og en «eksplosiv innretning».

Ifølge en AFP-journalist forsøkte demonstranter også å fjerne piggtråd som er satt opp for å holde palestinere unna grensegjerdet.

Mange av demonstrantene forlot fredag formiddag protestleirene for å delta i fredagsbønnen, men det var ventet at langt flere ville møte fram senere på dagen.

Fram til 14. mai

Meningen er at protestene skal fortsette fram til 14. mai, dagen da USAs ambassade etter planen skal flyttes fra Tel Aviv til Jerusalem.

Protestene er rettet mot den israelske beleiringen og mot at palestinere ikke får lov å vende tilbake til landsbyene som de flyktet fra da staten Israel ble opprettet for snart 70 år siden.

Tidligere i år erklærte president Donald Trump at USA ville anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad, noe som ble møtt med fordømmelse i store deler av verdenssamfunnet ettersom palestinerne ønsker Øst-Jerusalem som sin hovedstad.

Den militante islamistbevegelsen Hamas er blant arrangørene, og Israel har beskyldt organisasjonen for å misbruke vanlige palestinere i det Israel oppfatter som propaganda.

Frykter ikke døden

Blant demonstrantene fredag var den palestinske kvinnen Sumaya Abu Awad (36) som møtte opp sammen med sine tre døtre og en sønn.

– Jeg er fra landsbyen Hiribya, og jeg har rett til å vende tilbake. Jeg er ikke redd for døden for det finnes ikke noe liv på Gazastripen, sier hun.

Bygningsarbeideren Omar Hamada sier at han protesterer for å få verdens oppmerksomhet rettet mot Gaza og for å få gjenåpnet grensa.

– Vi vil leve som alle andre i verden. Vi kom hit sånn at verden kan se oss og vite at livet her er elendig, og at det må finnes en løsning, sier 37-åringen.

Krever gransking

Desperasjonen er stor blant de 2 millioner innbyggerne i enklaven, som i ti år har lidd under en streng israelsk blokade som også Egypt har sluttet seg til. Fattigdommen blir stadig dypere, arbeidsledigheten nærmer seg 50 prosent, og elektrisitet er tilgjengelig under fem timer om dagen.

1,3 millioner av Gazastripens befolkning er registrert som flyktninger eller etterkommere av palestinere som ble drevet på flukt da staten Israel ble opprettet i 1948. Blant demonstrantenes krav er også å få «vende hjem» til det som i dag er Israel.

Hamas har styrt Gazastripen siden 2007 etter å ha vunnet valget i de palestinske områdene året før.

FN, EU og menneskerettighetsorganisasjoner har krevd uavhengig gransking av de israelske soldatenes drap på ubevæpnede palestinere, noe Israel avviser.

(©NTB)

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]