President Donald Trump. Foto: Carolyn Kaster)

Ikkeinnblanding er en lang linje i amerikansk utenrikspolitikk: La de andre slåss. Det er ikke vår krig, og den er ikke verdt amerikanske liv. Ikke alle er klar over det, men det er en holdning som har stått sterkt nettopp i republikanske miljøer. Det er god konservatisme når Frps Tybring Gjedde går imot en eventuell norsk deltakelse i et bombeangrep på Syria.

Blant kjente profiler som målbærer denne linjen i amerikanske politikk i dag finner vi folk fra Pat Buchanan til den evige liberalisten Ron Paul. Det er heller ingen overraskelse at Venstre her til lands åpent stiller seg på det Buchanan kaller Krigspartiet sin side.

Ikkeinnblanding var en av flere avgjørende faktorer som Trump bygget sin valgkamp på, og som førte han til Det hvite hus. Med stor tyngde kunne han angripe Hillary Clinton for å være rask på avtrekkeren, og hevde at Obamas intervensjonisme bare hadde medført virvar, død og lidelser. Særlig ville Trump unngå den kompliserte krigen i Syria.

I august 2013, da Obama overveide militære angrep på Syria, twitret Trump: – Hva får vi igjen for å bombe Syria, annet enn mer gjeld og en mulig langvarig konflikt? I september samme år: – Igjen, til vår svært idiotiske leder, ikke gå til angrep på Syria.

Men han møter ikke bare seg sjøl i døra når han nå har fylt opp Det hvite hus med neocons, og truer med et større angrep på Syria. Det er mange som har trodd på ham. Syria kan bli et slag mot hans høyreorienterte basis, skriver f. eks. Josh Wood i Middle East Eye.

Den mest kjente av de som protesterer er Tucker Carlson i Trumps favorittkanal Fox News, som nylig tok et kraftig oppgjør med angrepsplanene: – Alle disse geniene forteller oss at Assad drepte disse barna, men vet de virkelig det? Selvsagt ikke. De bare påstår det. Og ville Assad tjene på å bruke gass? Nei, han ville ikke, sier Tucker.

Han advarer mot at Assads fall vil medføre kaos og tusenvis av drepte, og mest sannsynlig et folkemord på en av de siste gjenværende kristne menigheter i Midtøsten.

Den konservative kommentatoren og ivrige Trump-forkjemperen Ann Coulter slutter seg til Carlson. Heller ikke under fjorårets angrep kunne hun begripe hvorfor Trump vil angripe Assad, som hun ser på som en av de bedre lederne i regionen.

Professor Douglas Kriner ved Boston Universitet og professor Francis Shen ved Minnesota Universitet la i fjor fram en undersøkelse av hvordan tap i nylige kriger påvirket stemmegivningen under det siste presidentvalget. Trumps ikkeinnblanding gikk hjem i en krigstrett amerikansk befolkning.

Forskerne fant at lokalsamfunn som hadde flest krigsofre i større grad stemte Trump. Hvis de tre statene som utgjorde nøkkelen til Trumps valgseier – Pennsylvania, Michigan og Wisconsin – bare hadde hatt marginalt færre krigsofre, kunne alle ha vendt fra rødt til blått og sendt Hillary Clinton til Washington.

Trumps resultat ved valget i 2020 kan bli avgjort av hans forhold til krig, mener de to forskerne.

Annonser

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]