Vestlige land har problemer med å se alternativer til Assads regime i Syria, mener forsker. Helgens rakettangrep har neppe svekket presidentens grep om makten.
I Syrias hovedstad Damaskus var det mandag feiring av president Bashar al-Assads håndtering av rakettangrepet.
Statlig TV viste bilder av flere hundre mennesker som viftet med flagg og sendte opp fyrverkeri. Feiringen var ment som en hyllest av Bashar al-Assads motstand mot USA, Storbritannia og Frankrike, som natt til lørdag angrep syriske militæranlegg.
Forsker Kjetil Selvik ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) tror ikke angrepet verken styrket eller svekket Assads grep om makten.
– Han kan bruke det i sin propaganda, men det endrer ikke noe grunnleggende i konflikten, sier han til NTB.
Ifølge Selvik sitter Assad med et inntrykk av at vestlige land er villig til å godta hans regime – selv om det ofte blir sterkt kritisert.
En av grunnene er trusselen fra den ytterliggående islamistgruppa IS, som tidligere kontrollerte store deler av Syria.
– Assad har for lengst skjønt at Vesten foretrekker hans stabilitet framfor IS og flyktningstrømmer mot Europa, sier Selvik.
NUPI-forskeren understreker at det er delte meninger om saken både mellom og internt i de vestlige landene. På sikt ønsker de seg fortsatt en løsning hvor Assad mister makten.
– Men i praksis har de problemer med å se hva som er alternativet.
Ideelt sett kunne mange vestlige land ønske seg en politisk prosess hvor Assad-regimet går i reelle forhandlinger med den syriske opposisjonen. En slik prosess kunne etter hvert gitt landet en ny leder.
– Men når Russland motsetter seg dette, er man ikke villig til å gå inn og velte regimet, sier Selvik.
Helgens rakettangrep var et svar på den antatte bruken av kjemiske våpen i den syriske byen Douma. Både Storbritannia og Frankrike har gjort det klart at de ikke har gått til krig mot Assad eller forsøkt å styrte ham.
– Det er veldig viktig å understreke at dette ikke var noe forsøk på å endre utviklingen i krigen i Syria for å få til et regimeskifte eller for å bli kvitt Bashar al-Assad, sa Storbritannias utenriksminister Boris Johnson mandag.
Han har erkjent at konsekvensen trolig blir at Syria-krigen «vil gå sin gang».
USAs president Donald Trump ønsket seg egentlig et mer omfattende angrep på Syria, ifølge avisa Wall Street Journal.
Forsvarsminister Jim Mattis skal ha overbevist ham om å nøye seg med et mer begrenset angrep på syriske anlegg hvor det angivelig er blitt utviklet kjemiske våpen.
Mattis minnet om faren for motangrep fra Iran og Russland, som er alliert med Assad. I forkant av rakettangrepet antydet russiske myndigheter at militæraksjonen kunne føre til krig mellom Russland og USA – noe som i ytterste konsekvens kunne utløst tredje verdenskrig.
Selvik tror også at de vestlige landene var bekymret for konsekvensene et større angrep kunne fått i Syria.
– Det kunne ha destabilisert de områdene av landet som i dag er stabile, sier han.
(©NTB)