I den siste måneden har det blitt publisert motstridende informasjon om Norges militære beredskap i nordområdene. Mens det norske forsvaret offentlig skryter av en styrket militær tilstedeværelse, skal amerikanerne ha slaktet Norges beredskap i et internt forsvarsnotat. Det er derfor grunn til å stille spørsmål om Norges reelle militære kapasitet i nord ikke er tilfredsstillende nok for å kunne håndtere de potensielle utfordringene som kongeriket står ovenfor i tiden fremover.
Resett har tatt kontakt med Ståle Ulriksen, militærekspert, tidligere forsker på NUPI og nå høyskolelektor på Sjøkrigsskolen, for å få noen svar.
Amerikansk totalslakt
Ifølge en artikkel publisert i Aldrimer.no, 17. mars 2018, sirkulerer det et amerikansk forsvarsnotat som slår fast at det er behov for mer løpende og rotasjonsbasert tilstedeværelse av amerikanske kampfly og maritime patruljefly i Norge i fredstid. Årsaken er svak operativ evne i nord hos det norske forsvaret, noe som kom sterkt til uttrykk under den russiske militære storøvelsen «Zapad 2017» i Barentshavet i september i fjor. Sier Norge nei til forslaget, anbefaler notatet en dramatisk plan B som innebærer at USA trekker sin forsvarslinje i Norge til sør for Bergen.
Videre fikk Resett et tips fra en leser om store norske mangler under NATOs respons i nordområdene til den russiske militærøvelsen. Ifølge tipseren klarte ikke luftforsvaret på Andøya å få en eneste av Norges seks Orion maskiner (overvåkningsfly for å lokalisere ubåter) i luften i løpet av 10 dager. Det hele endte til slutt med at amerikanerne måtte ta over hele ansvaret for overvåkningen av det relevante farvannet og fly døgnet rundt for å spore opp to russiske ubåter som Norges marine ikke lenger hadde kontroll på. Tipseren forklarte videre at norske fregatter enda ikke har fått helikoptre som de har blitt lovet lenge, noe som gjør dem inkapable til å lete etter ubåter.
På samme tid som disse tilsynelatende massive manglene kommer til overflaten, skrøt forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen 3. april i år av beredskapen og den operative evnen i nord da han la frem årsrapporten for forsvaret i 2017. Bruun-Hanssen sa at forsvaret er betydelig styrket når det kommer til militær tilstedeværelse i nordområdene og omtaler den nye beredskapen som en ny normalsituasjon, selv om han også understreket behovet for mer finansiering og videre oppbygning av kapasitetene.
Militærekspertens syn
Så hvordan står det egentlig til med Norges militære kapasiteter i nord? Kan Norge si nei til det amerikanske forslaget? Hvordan kommer Russland til å reagere på en eventuell større amerikansk militær tilstedeværelse i Nord-Norge? Stemmer det at Norge har økt sin kapasitet i regionen i løpet av 2017? Ulriksen deler sin kunnskap med Resett:
– Deler av det amerikanske notatet er nok riktig. Det er veldig lav kapasitet i enkelte i avdelinger i det norske forsvaret i nordområdene. Det skyldes mangel på penger, reservedeler og folk. Mangel på folk er det største problemet, rett og slett.
– Når det gjelder disse fregattene, er det riktig at de ikke har fått noen helikoptre og det er et stort problem. Hele prosjektet har blitt en skandale. I denne sammenhengen må det likevel sies at vi kan lete etter ubåter, men at vi har mye mindre kapasitet enn vi burde ha.
– Når det kommer til den operasjonelle evnen til Orion-maskinene under Zapad 2017-øvelsen, tør jeg ikke å uttale meg. Jeg vet faktisk ikke. Men jeg vet at den avdelingen har mistet mange habile folk. Når det blir varslet at baser skal bli lagt ned, slutter folk og søker seg bort. Da vil spesielt avdelinger som har med flyvåpenet å gjøre lide. De er avhengig av stor menneskelig ekspertise og konstant vedlikehold.
– Det vært mye styr med Andøya. Det har vært varslet lenge at det skal legges ned og da søker folk seg vekk og senker man beredskapen i de avdelingene som er der. Når man for eksempel flyttet hovedkvarteret fra Stavanger til Bodø for noen år siden, tok det veldig lang tid før Bodø var oppe og gikk fordi personellet ikke var klar for å flytte. Sånt opplever man hver eneste gang man gjør slike prosjekter.
– Angående amerikanske trusler om å legge forsvarslinjen i Norge til sør for Bergen, har Norge egentlig ikke noe valg. Vi må bare gjøre som amerikanerne sier. Når man satser såpass lite på forsvaret som vi gjør, så sier Norge rett ut i alle dokumenter at landet skal legge seg veldig tett opp til NATO – spesielt USA – i sikkerhetspolitikken. Og da blir landet selvfølgelig veldig sårbart for denne type trusler. Hele sikkerhetspolitikken vår er bygd slik. Det er veldig vanskelig å si nei til oppdrag ute og det er vanskelig å si nei til noe amerikanerne forespør. Man legger på en måte opp til det selv når man ikke klarer å leve opp til de forsvarsforpliktelsene som Norge faktisk har skrevet under på – blant annet NATOs mål om å bruke 2 % av BNP på forsvaret.
– Forholdet til Russland kommer helt sikkert til å bli negativt påvirket av disse tiltakene. Det kommer an på hva slags materiell og hva slags avdelinger vi kommer til å se. Russland vil vurdere alt som har kapasitet til å true baseanleggene i Murmansk som veldig negativt. En permanent tilstedeværelse av amerikanske jagerfly og missiler i nordområdene vil åpenbart være et problem for Russland. Da vil de gjøre militære mottiltak, noe som igjen kan føre til det vi kaller for «sikkerhetsdilemmaet,» en spiral av militære tiltak og mottiltak som vanligvis øker spenningen mellom to rivaliserende makter.
– På et vis har Norge styrket tilstedeværelsen i nordområdene, men det kommer an på hva man sammenligner med. For Marinens del er økningen ganske betydelig. I en lang periode så hadde vi ingen operative overflatefartøy i marinen fra 2007 til 2012. Så når vi fikk dem operative hendte det at de ble liggende i havn de første årene. Nå seiler overflatefartøyene også mer i nord. Videre har man fått en ubåt mer eller mindre fast stasjonert i Ramsund. Derfra seiles den og patruljer i Barentshavet. Så dette er jo en økning, men det er fra null til litt.