Stiftelsen Eidsvoll 1814 jobber for en Grunnlovs- eller konstitusjonsdomstol, og foretar også meningsmålinger og undersøkelser i saker som er av betydning for landets suverenitet. Stiftelsen ledes av Isabell Dahl, som blant annet har engasjert seg i kampen mot at Norge skulle tilknyttes EUs energibyrå, ACER.
I går sendte stiftelsen ut en pressemelding til alle landets stortingsrepresentanter. I meldingen presiseres det at godt og vel 12 000 EU-direktiver er blitt lagt inn i Norge under EØS-avtalen. Det pekes på at vedtakene kan være av «tvilsom karakter», da begrunnelsene for suverenitetsavståelse er at man frykter mangel på markedstilgang, samt straffer og sanksjoner mot Norge, skulle vi trosse direktiver fra EU.
Norge ble allerede i 2009 kritisert av den daværende presidenten i EFTAs Høyesterett, Carl Baudenbacher, for at ikke vår øverste domstol, norsk Høyesterett, tilpasser dommene sine til europeisk lov.
Foreningen Eidsvoll 1814 gjentar i pressemeldingen ønsket om en Grunnlovsdomstol, som kan fatte vedtak overfor lovendringer der det er tvil. I pressemeldingen heter det at foreningen med assistanse fra jurister, vil arbeide målrettet med meningsmålinger og markeringer for å påvirke, og skape støtte til en slik domstol.
Til Resett forteller Isabell Dahl at hun er frustrert over hvordan politikerne håndterer denne saken. Hun har forsøkt å grave i EØS-relevante saker i Stortingets arkiver.
– Jeg har hatt kontakt med arkivavdelingen på Stortinget for å få tak i videoopptak i EØS-relevante skjer. Jeg fikk først beskjed om at det ikke var noe i det åpne arkivet fra før 2010. Jeg spurte om de kunne åpne eldre arkiv, og sendte en liste over saker jeg ville se nærmere på. Etter flere mailer frem og tilbake fikk jeg til slutt sendt en liste i tråd med deres retningslinjer. Da fikk jeg til svar at man hadde funnet opptakene, men at de ikke var overførbare. Så da kom jeg ikke lenger.
Dahl mener det vil være en fordel for folket om man har tilgang på videomateriale, da mange ikke kan lese det byråkratiske språket i dokumentene som finnes tilgjengelige.
– Vi i foreningen har begrensede ressurser. Det samme gjelder mindre medier. Det er mye lettere for oss å se en film, enn å lese dokumenter med et språk mange alminnelige folk ikke forstår. Hva om man er blind? Det handler om folkeopplysning.
Hun stiller seg undrende til hvordan det i det hele tatt har vært en debatt rundt strømpriser, kabler og privatisering i forbindelse med ACER-direktivet.
– Det står svart på hvitt at i alle land som tilknyttes ACER vil prisene øke, før de stabiliserer seg, og det forutsetter privatisering. Derfor er det merkelig at man har debattert for og i mot dette.
Det er loven og visse mekanismer i samfunnet, og ikke politikerne eller majoriteten i et demokrati, som er garantisten for folkets rettigheter.
– Det handler om saker som strengt tatt ikke burde være politiske saker, som er juridiske saker. En konstitusjonell domstol gir makten til folket. Slike har blitt opprettet i Frankrike, i Polen og i Tyskland. I Tyskland stoppet man datalagringsdirektivet slik, forteller Isabell Dahl.
Hun mener politikerne er redde for at domstolene skal få for mye makt. Man har på sett og vis «temmet» domstolene noe.
– Vårt inntrykk er at domstolene fremstår som tannløse, og vi er bekymret for om maktfordelingsprinsippet blir ivaretatt. Sivilombudsmannen har kommet med en rapport der det fremkommer at forvaltningen tolket lovverket forskjellig på forskjellige forvaltningsnivåer nivåer, og unnlater å følge ombudsmannens uttalelser. Sivilombudsmannen tar i mot klager fra borgerne på forvaltningens avgjørelser, det kan handle om NAV-saker eller byggesaker, og gjør forvaltningen oppmerksomme på feil, dersom forvaltningen ikke har tolket loven korrekt. Sivilombudsmannen er dommer, og blir utpekt av Stortinget. Avgjørelsen fattet hos Sivilombudsmannen er ikke rettslig bindende, slik en domstol er, men om ordningen ikke respekteres er den meningsløs, sier Dahl.
Norsk forvaltning skiller seg fra forvaltningene i flere andre vestlige land, da klageinstansene her til lands er en integrert del av forvaltningen og ikke uavhengig.
– En Grunnlovsdomstol åpner for at alle borgere kan praktisere sine demokratiske rettigheter. Det gir folket makt. Det burde jo Stortinget ønske velkommen, dersom de er representanter for folket.