Rekordmange høringssvar har kommet inn til forslagene om slanking av norske skolefag. Mange fortviler over foreslåtte kutt og ivrer for å få nye ting inn.
– Vi har aldri før hatt så høye tall i en høringsrunde, og vi er veldig fornøyd med at så mange engasjerer seg og har lyst til å bidra i arbeidet med hva som er det viktigste elevene skal lære i skolen, sier Tone Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen i Utdanningsdirektoratet (Udir), til NTB.
Et snaut døgn før høringsfristen går ut ved midnatt natt til onsdag er over 2.200 høringssvar registrert, og direktoratet regner med at det vil komme et hundretall svar til før fristen er ute.
– Jeg synes ikke det er så rart at så mange engasjerer seg i dette, for skole er noe vi alle har et forhold til. Veldig mange er opptatt av hva slags kompetanse barn og unge skal få i fremtiden, sier Mittet.
Debatten har gått varmt etter at faggrupper tidligere i år foreslo en rekke kutt og endringer i dagens skolefag for å gi rom for mer dybdelæring og dypere forståelse. Å tone ned norrønt språk, eldre norsk språkhistorie, idrettspreget i kroppsøving og religionshistorie i KRLE var blant forslagene som har skapt reaksjoner.
Desidert flest innspill har kommet om norsk – med foreløpig nærmere 360 innspill. Utvalget får kritikk fra flere hold for å foreslå å tone ned fokuset på eldre litteratur- og språkhistorie. Blant dem Noregs Mållag, som mener forslagene vil svekke elevenes forståelse av samfunnet og kulturen de lever i.
«Vi står att med eit norskfag der norske elevar ikkje i det heile skal møte den rike og verdskjende litteraturarven frå norrøn tid», skriver organisasjonen i sitt høringssvar.
Samarbeidsnemnda for norrøn filologi i universitets- og høgskolesektoren reagerer også sterkt på forslaget.
– Konsekvensene av dette er store, for skolen legger grunnlaget for hvordan kunnskapene om den litterære og språklige fortiden blir hos hele befolkningen. (…) Vi minner om at den norrøne litteraturen er verdenskjent for sin kvalitet, og det virker lite reflektert at direktoratet vil hindre den norske befolkningen i å få de kunnskaper som trengs for å oppleve glede og erkjennelse av den litterære fortiden, skriver nemnda.
Matematikk, engelsk, KRLE, naturfag og kroppsøving topper også listen over fagene som har fått flest innspill.
Da kuttforslagene ble sendt på høring, var direktoratet tydelig på at de primært ønsket innspill på om de hadde lyktes med å legge til rette for dybdelæring og prioritere det viktigste i faget, ikke innspill til nye temaer å ta inn i fagene.
I høringsrunden vrimler det imidlertid med forslag til både nye temaer som bør inn i fagene og krav om at kuttede elementer tas inn igjen.
Mer kunnskap om dyrevelferd, etisk og religiøst basert kosthold, stråling og solens skadevirkninger, bærekraftig transport, forbrukerkunnskap og mer om hvordan kjemiske stoffer reagerer med hverandre, er blant temaene som ønskes inn i fagene.
Tone Mittet sier direktoratet må se på helheten for å vurdere om noe nytt skal inn i fagene utover det som er foreslått.
– Det er helt klart at mange har meninger om skolen og vil ivareta sine interesser, men mandatet er å sørge for at elevene oppnår mer dybdelæring, og da må vi prioritere hva som er viktigst. Vi kan ikke bare velge hva som skal gå inn, sier hun.
Udir skal fremover jobbe med å oppsummere innspillene og vil legge fram et endelig forslag til kjerneelementene i hvert fag før sommeren. Disse skal igjen brukes som utgangspunkt for å lage nye læreplaner.
De nytrimmede fagene skal tas i bruk fra høsten 2020.
NTB-Birgitte Iversen
(©NTB)