For snart 40 år siden jobbet jeg en kort periode i det som da ble kalt et PR-byrå. Det første jeg fikk beskjed om, var at her i huset fins ikke ordet problem. Det heter utfordring. Det gikk en stund før jeg tok poenget. Jeg var blitt selger. Nå snakker hele det offentlige maktapparatet slik, og det reflekteres i den kontrollerte medieindustrien.
Noen år seinere deltok jeg som frilanser på en motivasjonsgreie for kommunale toppbyråkrater, for det meste rådmenn. Her hørte jeg for første gang at det er den beste historiefortelleren som vinner. Hæ? Skjønte ikke bæret da heller. Postmodernistisk relativisme banket på døra til offentlig sektor, sammen med mer profane tiltak som offentlig-privat samarbeid og bestiller/utfører-rolle.
I dag er det utviklet en politikerkaste som lever av slike subjektive, relativiserte bilder og fortellinger, stadig mer situasjonsbestemte, overflatiske og fragmenterte, og stort sett med stadig skrøpeligere virkelighetskontakt. Til og med i trauste Sp er slibrige tekstmeldinger blitt et ressurskrevende tema.
Disse litt luftige rammerefleksjonene oppstod da jeg leste denne artikkelen av Marie de Rosa i Dagsavisen, avisa som nå er nede på en femdel av opplaget fra velmaktstida, og som holdes i live mer av et maktapparat og dets statssubsidier enn av en skrumpende menighet.
Neida, det mangler ikke på selvpiskende egenbeskrivelse: «De store arbeiderpartiene i Europa og USA har mistet arbeidervelgere over flere tiår, slår den franske økonomen Thomas Piketty fast i en ny rapport. Nå er det heller utdanningseliten som flokker til de gamle, sosialdemokratiske kjempene. Samtidig går flere arbeidere til partiene på ytre høyre fløy.»
Apparatsjik, EØS-tilhenger, tidligere Støre-rådgiver og nå velberget LO-ansatt Jonas Bals supplerer i samme ordelag, sammen med en klippekort-kommentator fra øvre middelklasse, økonomiprofessor Kalle Moene.
Hva de ikke innser, er at det er selve fortellingen om «venstresida» som slår sprekker. Salgsteknikken har gått ut på dato. Bildet stemmer ikke med virkeligheten. For er det egentlig arbeiderklassen som går til «høyre»? Kanskje den snarere forvalter de verdiene «venstresidas» politiske partier har kastet vrak på?
Hva skjedde f. eks. med gode, gamle «du må yte for å nyte» og «gjør din plikt, krev din rett»? Hva er «venstre» med å sette hele velferdsstaten på spill ved å fylle Groruddalen med NAV-klienter fra alle verdenshjørner? De har ikke bidratt med ei krone til vår kollektive trygghet. Mange kommer aldri til å gjøre det.
Hva er «venstre» ved å stemme ned moderat, målrettet og høyst relevant lovgivning i Stortinget, som skal beskytte oss alle mot terrorangrep, under absurde henvisninger til de potensielle terroristenes menneskerettigheter? Hva med den flaue nedtoningen av primitive kulturytringer som kjønnslemlestelse, barneekteskap, polygami og kvinneforakt?
Hvorfor all denne beklemte tausheten om voldsutviklingen i skolene, lærernes stadig mer utsatte arbeidsforhold, og politiets defensive kamp mot raskt eskalerende gjengkriminalitet og et mer utrygt offentlig rom? Det hjelper ikke å se bort. Dette forsvinner ikke av seg sjøl.
Hva er venstre med støtten til USAs kriger over hele verden? Med globalismen og EU/EØS-avtalens fire friheter, som undergraver hele nasjonalstaten samt norske tariffavtaler, skaper økt utrygghet i arbeidslivet og øker de forskjellene sosialdemokratene sier seg å ville bekjempe? Med en mangemillionær, børsspekulant og opprinnelig høyremann som partileder. Ser ikke Bals paradoksene som står i kø?
Organisasjonsgraden i norsk arbeidsliv er nå nede i 50 prosent, med offentlig sektor i overvekt. LO organiserer bare 25 prosent av de yrkesaktive, og jeg mistenker at deres demografi er omtrent den samme som for papiravislesere og de som ser på Dagsrevyen.
Visst fins det fagforeningsknusere, og en generell maktforskyvning til fordel for kapitaleierne. Men litt ansvar for at stadig færre gidder å betale fagforeningskontingent ligger kanskje også på Youngstorget. Du veit, i det der kontorpalasset der Jonas Bals trives så godt. De som har slik en flott, traust, merkevarebyggende arbeidskar på sokkel utenfor inngangen.