Lektor Simon Malkenes har gjort alle, ikke minst hans egne elever, en stor tjeneste. Han har stukket hodet frem og avdekket en kaotisk skolehverdag i det flerkulturelle og normoppløste Norge. Det han berettet om på Dagsnytt 18 var tilnærmet anarki. Fullstendig respektløshet overfor lærere og mellom elever. Man kan ikke tilegne seg annen kunnskap enn jungelens lov under slike omstendigheter.
Og Malkenes overdrev ikke. Andre har fortalt om det samme her på Resett. Det koster å gjøre slikt. Man eksponerer realitetene. Og de er ikke slik etablissementet trodde det skulle bli. Det nye Norge skulle være harmoni, gjensidig respekt, faktisk mye bedre enn det kjedelige, homogene nasjonale Norge.
Dermed blir man uglesett, i beste fall. Av de som mener illusjonene skal opprettholdes, og om bare sannheten holdes nede, vil en ny virkelighet vokse frem. Å feie problemene under teppet er selve løsningen.
Men så har vi altså slike som Malkenes. For en frekkhet! Her forteller han altså sannheten, og attpåtil på NRK. Og siden noen elever da har forstått spillet, så klager de på beskrivelsene som blir gitt. Det er jo ikke slik, sier de. Slik så mange alltid kommer på banen når noen beskriver virkeligheten fra det nye, flerkulturelle og normoppløste Norge. Det er ikke slik. Det er ikke slik. Det er ikke slik.
Men det er slik. Og da må man heller fjerne folk som Malkenes. Så dermed har skolen reist tilsynssak. Det i seg selv vil skremme de fleste. De har selvfølgelig retten på sin side. De som lager bråk har blitt krenket, må vite.
Man må statuere (nok) et eksempel. For det kan ikke spre seg et inntrykk av at offentlige ansatte kan begynne å fortelle om det som skjer uten frykt for konsekvensene. For tenk om ansatte i NAV, på legekontorer, i politiet og i skoleverket skulle snakke fritt om sin nye hverdag! Det ville blitt sjokk og vantro, oppstandelse og populisme.
Og ikke minst ville det tvunget frem ny politikk, kanskje til og med nye politikere. Og det ville måtte forandre på de behagelige fortellingene om den grenseløse, liberale verden uten nasjonal fellesskapsfølelse som akademia nå har formidlet de oppvoksende generasjoner i mange tiår.
Noe er i ferd med å briste ganske stygt, og Simon Malkenes er et av dets offer.
Gi ham all den støtte han trenger, slik at han blir et motsatt eksempel enn det de sannhetsfortiende, politisk korrekte kreftene ønsker at han skal bli.