Vokterskene – Kvinners kår under krigen

    Matriarken Hortense (Nathalie Baye) og hennes pene datter Solange (Laura Smet) er blant hovedrolleinnehaverne i dette dramaet. Foto: Fidalgo

    Vokterskene
    Fransk drama
    Originaltittel: Les Gardiennes

    Skuespillere Nathalie Baye, Laura Smet, Iris Bry, Cyril Descours, Gilbert Bonneau, Olivier Rabourdin, Nicolas Giraud, Mathilde Viseux-Ely
    Regi: Xavier Beauvois
    Manus Xavier Beauvois, Frédérique Moreau, Marie-Julie Maille
    Produsent Sylvie Pialat, Benoît Quainon
    Foto Caroline Champetier
    Musikk:Michel Legrand
    Lengde 2 timer 14 min.
    Karakter: 5

     

    Kvinners kår under krigen

    Går det an å lage en blendende vakker film om Den første verdenskrig? Med Vokterskene lykkes den franske filmskaperen Xavier Beauvois langt på vei med det, uten at det blir krigsromantikk av den grunn.

    Maleriske bilder fra den franske landsbygda og studier av korninnhøsting er med på å gjøre Vokterskene til en fryd for øyet. Foto: Fidalgo

    Det ser ut til å være en slags trend med  filmer som har fokus på kvinners roller i mannsdominerte samfunn. For The Beguiled (2017), om sørstatskvinner under borgerkrigen, vant Sofia Coppola pris for beste regi i Cannes. Spielberg mottok Oscar-nominasjoner for The Post (2017), som handler om den første kvinnelige aviseieren i USA ,mens i Maria Magdalena (2018) har tittelkarakteren fått en fremtredende plass blant Jesu disipler.

    Handlingen i Vokterskene starter i 1915 og det er full mobilisering av menn til skyttergravene i vest, mens kvinnene må ta seg av gårdsarbeidet og innhøsting. Den blodige krigens innvirkning på det lille samfunnet  kommer frem, iblant subtilt og andre ganger mer eksplisitt, som når lister over falne leses opp i kirken.
    Hortense (Baye) og hennes sykdomsrammede ektemann Henri (Bonneau) driver gården, mens deres to sønner er sendt til fronten. Under innhøstingen får den tyve år gamle  foreldreløse Francine (Bry) hyre som en hjelpende hånd. Etterhvert utvikler hun romantiske følelser for Georges (Descours), som blomstrer når han er hjemme på perm. Gården blir et slags mikrokosmos under Den første verdenskrig.

    Regissør Xavier Beauvois har en lavmælt, meditativ stil som er milevis fra Hollywood. Tidligere er han kjent for Om gud om mennesker (2010), som handler om fredelige cisterciensermunker som blir utsatt for islamsk terror i Algerie. Foto: Fidalgo
    Foto av den franske landsbygda er så nydelige og idylliske at man tar seg selv i å tenke at «her hadde jeg virkelig ikke hatt noe imot å tilbringe en ferie». Cinematographer Caroline Champetier er fremragende med filmkameraet. Det å få innsyn i hvilke redskap og arbeidsmetoder som ble brukt kornavlinger i Frankrike for hundre år siden er overraskende interessant.

    Her er også poetiske øyeblikk, som et elskende par i skogen, som illustreres med en hånd som risper langs en stein. I en symbolsk scene havner en fransk og en tysk soldat i intens nærkamp. Franskmannen tar frem kniven og gir tyskeren et dødelig støt. I det livet hans ebber ut, river franskmannen gassmasken av og ser sitt eget ansikt i fiendens sted.

    Den scenen alene er genial og sier det meste om denne blodige og meningsløse konflikten. USAs inntreden i konflikten fra april 1917 er viktig og det får også innvirkning på gårdsarbeidet. Den moderne traktoren som blir donert av amerikanerne kan tolkes som begynnelsen på en ny industriell æra i jordbruket.

    De iøyefallende blå unformene franske tropper brukte under første verdenskrig var ikke akkurat smarte, og gjorde soldatene til lettere mål for tyske kuler. Foto: Fidalgo
    En kvinneskikkelse som Francine (Bry) som er sterk nok til å påta seg rollen som alenemor, uten frykt for samfunnets spott og spe, virker kanskje ikke helt realistisk så tidlig som i 1919, når handlingen slutter. Uansett Vokterskene er en vakker og symbolladet perle som i langt større grad enn Hollywood-bidrag som War Horse (2011) og Flyboys (2006) gir et realistisk innblikk i The Great War. 
    Skribent. Nils Gjerstad har anmeldt flere hundre filmer totalt for en rekke aviser. Han har også hatt æren av å intervjue flere av Hollywoods regissører og skuespillere, og hans største anger er at han takket nei til Jennifer Lawrence før hun ble kjent. I tillegg har han jobbet med å produsere programmet Filmplaneten for NRK i Bergen.