Vokterskene – Kvinners kår under krigen

21. april 2018 | 20:39

Matriarken Hortense (Nathalie Baye) og hennes pene datter Solange (Laura Smet) er blant hovedrolleinnehaverne i dette dramaet. Foto: Fidalgo

Vokterskene
Fransk drama
Originaltittel: Les Gardiennes

Skuespillere Nathalie Baye, Laura Smet, Iris Bry, Cyril Descours, Gilbert Bonneau, Olivier Rabourdin, Nicolas Giraud, Mathilde Viseux-Ely
Regi: Xavier Beauvois
Manus Xavier Beauvois, Frédérique Moreau, Marie-Julie Maille
Produsent Sylvie Pialat, Benoît Quainon
Foto Caroline Champetier
Musikk:Michel Legrand
Lengde 2 timer 14 min.
Karakter: 5

Kvinners kår under krigen

Går det an å lage en blendende vakker film om Den første verdenskrig? Med Vokterskene lykkes den franske filmskaperen Xavier Beauvois langt på vei med det, uten at det blir krigsromantikk av den grunn.

Maleriske bilder fra den franske landsbygda og studier av korninnhøsting er med på å gjøre Vokterskene til en fryd for øyet. Foto: Fidalgo

Det ser ut til å være en slags trend med filmer som har fokus på kvinners roller i mannsdominerte samfunn. For The Beguiled (2017), om sørstatskvinner under borgerkrigen, vant Sofia Coppola pris for beste regi i Cannes. Spielberg mottok Oscar-nominasjoner for The Post (2017), som handler om den første kvinnelige aviseieren i USA ,mens i Maria Magdalena (2018) har tittelkarakteren fått en fremtredende plass blant Jesu disipler.

Handlingen i Vokterskene starter i 1915 og det er full mobilisering av menn til skyttergravene i vest, mens kvinnene må ta seg av gårdsarbeidet og innhøsting. Den blodige krigens innvirkning på det lille samfunnet kommer frem, iblant subtilt og andre ganger mer eksplisitt, som når lister over falne leses opp i kirken.
Hortense (Baye) og hennes sykdomsrammede ektemann Henri (Bonneau) driver gården, mens deres to sønner er sendt til fronten. Under innhøstingen får den tyve år gamle foreldreløse Francine (Bry) hyre som en hjelpende hånd. Etterhvert utvikler hun romantiske følelser for Georges (Descours), som blomstrer når han er hjemme på perm. Gården blir et slags mikrokosmos under Den første verdenskrig.

Regissør Xavier Beauvois har en lavmælt, meditativ stil som er milevis fra Hollywood. Tidligere er han kjent for Om gud om mennesker (2010), som handler om fredelige cisterciensermunker som blir utsatt for islamsk terror i Algerie. Foto: Fidalgo

Foto av den franske landsbygda er så nydelige og idylliske at man tar seg selv i å tenke at «her hadde jeg virkelig ikke hatt noe imot å tilbringe en ferie». Cinematographer Caroline Champetier er fremragende med filmkameraet. Det å få innsyn i hvilke redskap og arbeidsmetoder som ble brukt kornavlinger i Frankrike for hundre år siden er overraskende interessant.

Her er også poetiske øyeblikk, som et elskende par i skogen, som illustreres med en hånd som risper langs en stein. I en symbolsk scene havner en fransk og en tysk soldat i intens nærkamp. Franskmannen tar frem kniven og gir tyskeren et dødelig støt. I det livet hans ebber ut, river franskmannen gassmasken av og ser sitt eget ansikt i fiendens sted.

Den scenen alene er genial og sier det meste om denne blodige og meningsløse konflikten. USAs inntreden i konflikten fra april 1917 er viktig og det får også innvirkning på gårdsarbeidet. Den moderne traktoren som blir donert av amerikanerne kan tolkes som begynnelsen på en ny industriell æra i jordbruket.

De iøyefallende blå unformene franske tropper brukte under første verdenskrig var ikke akkurat smarte, og gjorde soldatene til lettere mål for tyske kuler. Foto: Fidalgo

En kvinneskikkelse som Francine (Bry) som er sterk nok til å påta seg rollen som alenemor, uten frykt for samfunnets spott og spe, virker kanskje ikke helt realistisk så tidlig som i 1919, når handlingen slutter. Uansett Vokterskene er en vakker og symbolladet perle som i langt større grad enn Hollywood-bidrag som War Horse (2011) og Flyboys (2006) gir et realistisk innblikk i The Great War.

Share26