Jeg stemte Arbeiderpartiet i mitt første stortingsvalg i 2009. Jeg vokste opp som mange andre med innvandrerbakgrunn med tanken om at på venstresiden av politikken, det er der de gode menneskene holder til.
De venstrevridde er positive til innvandring og et mer multikulturelt samfunn, de er for likestilling i arbeidslivet og velferd. Og hvem kan være imot slikt? De på venstresiden i Norge blir fremstilt som mer inkluderende og forståelsesfulle, de blir rett og slett fremstilt som bedre mennesker med bedre moral enn de på høyresiden
Mange unge med innvandrerbakgrunn blir indoktrinert til å tro at alle på høyresiden er «hvite-menn som pusher 50» og ønsker å kutte i velferden deres eller kaste dem ut. De får for seg at alt av konservative holdninger er gift.
Sosialiststaten forsterker dette bilde
Det som forsterker dette bildet, er at mange med innvandrerbakgrunn må få ytelser av staten i begynnelsen av sitt nye liv i Norge. De får bolig, trygd og utallige andre ytelser for å gjøre at inngangen til det norske samfunnet skal gå så smidig som mulig.
Venstresiden spiller på dette ved å love mer velferdsordninger og høyere skatter for de rikeste, så lenge de stemmer på dem ved neste stortingsvalg. Den ender opp med å bli venstresidens «useful idiots».
Problemet oppstår når sikkerhetsnettet blir brukt som en hengekøye
Mange innvandrere i dag finner det mer lønnsomt å sitte hjemme enn å prøve å engasjere seg i det norske samfunnet gjennom arbeid. Det er ikke mange insentiver til å jobbe når det er så lett og så mange statlige ytelser man kan få, og det er her staten har sviktet.
Det er altfor mange med minoritetsbakgrunn som ikke ønsker eller vil jobbe, de får det de føler de trenger av staten allerede. Dette gjør at de ikke blir integrert i det norske samfunnet, og gjør at de føler seg utenforstående og diskriminert mot, som igjen kan lede til radikalisering.
Så hva får en AP-velger til å skifte side?
Jeg startet å oppdage at alle de ordningene som skulle få folk inn i det norske samfunnet faktisk gjorde det motsatte. Kontantstøtten holder innvandrerkvinner hjemme lenger enn nødvendig og forskyver integreringen, og det er de vi burde nå frem til om vi ønsker godt integrerte borgere.
Trygd gjør det mer lønnsomt å være enslig, slik at det er et insentiv for mange å være skilt som gjør at mange med innvandrerbakgrunn vokser opp i splittede hjem. Det å vokse opp uten positive mannlige rollemodeller leder til gjengmiljøer og kriminalitet. Barnetrygd subsidierer barns oppvekst, noe som leder til at mange får for mange barn som ender opp med å leve i fattigdom eller med redusert levestandard.
Man kunne nevnt flere eksempler, men man forstår hva jeg mener. Jeg ønsker å løfte de med minoritetsbakgrunn frem, og for å oppnå dette, må vi gi dem en følelse av eierskap i det norske samfunnet. Derfor mener jeg at vi må kunne stille krav til de som kommer. Det må være greit å kreve at de tar norskkurs, sender barna i barnehage og involverer seg i lokalmiljøet. Dette vil lede til bedre integrering, og kanskje til og med til verdiassimilering.
De eneste som kommer med krav til innvandrere, er mennesker på høyresiden, men de blir oftest kalt rasister for dette. Men som andregenerasjons innvandrer selv, tror jeg at deres krav vil gjøre det lettere for mennesker med minoritetsbakgrunn, og spesielt unge barn, å integreres i fremtiden.
Så derfor stemmer jeg ikke AP lenger, men konservativt. Og i tillegg skriver jeg på Resett.