Ap, Sp og SV ber regjeringen om en tillitsreform i norsk skole. De mener politikere og skolemyndigheter i mye større grad må holde fingrene unna klasserommene.
I et felles representantforslag på Stortinget ber de tre partiene regjeringen gjennomføre totalt sju tiltak for å gi landets lærere mer tillit og albuerom. Å redusere omfanget av rapporteringer og dokumentasjonskrav, samt gjennomgå hele dagens regime for testing og vurdering av kvalitet, er blant de viktigste kravene.
– Elevene trenger lærere som har tid og kunnskap til å følge dem skikkelig opp, og lærerne trenger tid og tillit til å gjøre jobben. Da må vi sørge for mindre detaljstyring og unødvendig rapportering. Det er dette en tillitsreform handler om, sier Aps skolepolitiske talsperson Martin Henriksen til NTB.
– Vi er i ferd med å få en byråkratisert skole hvor altfor mye handler om å måle hvilken plass en har på rankinger nasjonalt og internasjonalt. Her må det en betydelig endring til, sier Marit Arnstad, utdanningspolitisk talsperson i Sp.
For å dempe testfokuset ber de tre partiene regjeringen blant annet sørge for at ansettelseskontrakter for skoleledere og rektorer ikke skal inneholde detaljerte målkrav til elevenes resultater. Partiene vil også ha en gjennomgang av dagens vurderingssystem med eksamener og standpunktvurderinger for å vurdere om det gir pålitelig og relevant nok informasjon om elevenes kompetanse.
Ifølge forskere er dagens eksamenssystem urettferdig, dyrt og tidkrevende, skriver Dagsavisen.
– I dag måler vi kvalitet for snevert. Høyre, Frp og Venstre har tidligere stoppet en gjennomgang av hele systemet for måling og prøver i skolen, men nå håper vi på flertall i Stortinget, sier Martin Henriksen.
Det var opprinnelig SV som fremmet forslag om en tillitsreform i skolen. Det ble nedstemt av flertallet i fjor sommer. Mona Fagerås, utdanningspolitisk talsperson i SV, sier hun nå veldig glad for at de tre partiene har blitt enige om et felles forslag, og håper de denne gangen kan få flertall for en reform.
Hun sier det nye fellesforslaget inneholder flere konkrete krav enn det opprinnelige.
I forslaget viser de tre partiene til at et ekspertutvalg har konkludert med at lærerrollene er «overlesset med forventninger», og at lærerne siden tusenårsskiftet i større grad enn før er blitt iverksettere av politikk som kommer ovenfra.
For å redusere politisk innblanding i det som er faglig avgjørelser, mener partiene at opplæringsloven må presiseres slik at det kommer tydeligere fram hvilken beslutningsmyndighet lærerne selv skal ha.
De mener den offentlige samtalen om utdanning har skiftet karakter i samme periode:
– Læreres arbeid, deres kompetanse og hva de oppnår med sin innsats, omtales av mange ofte ensidig og snevert. Dette er sannsynligvis en vesentlig årsak til mange læreres opplevelse av manglende tillit mellom lærerprofesjonen og utdanningsmyndighetene nasjonalt og lokalt, skriver de tre partiene.
– Konkret må målet være å få bukt med overdreven rapportering og obligatoriske tester og politisk detaljstyring som pålegger skolene spesifikke faglige program og metoder som vedtas på kommunalt nivå, heter det i forslaget.
(©NTB)
NTB-Birgitte Iversen
(©NTB)