Spionsiktede Frode Berg kan ha gått i en felle som var planlagt av russerne fra starten av, sier Russland-ekspert og NUPI-forsker Jakub M. Godzimirski.
Den pensjonerte grenseinspektøren Frode Berg (62) har via sine advokater fortalt at han var på oppdrag for Etterretningstjenesten da han ble arrestert av det russiske sikkerhetspolitiet FSB i Moskva 5. desember i fjor.
– Det bildet vi nå kjenner gjennom mediene, er ikke nødvendigvis det riktige bildet, sier Godzimirski, som har forsket på russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk ved NUPI i over 20 år. Han mener det er mulig å se for seg minst to andre mulige scenarioer:
* Pågripelsen er resultat av en operasjon i regi av russisk kontraspionasje.
* Frode Bergs innrømmelse er presset fram.
– Jeg sier ikke at det er slik eller slik, men vi kan absolutt ikke utelukke at norsk etterretning har gått i en felle som helt fra starten er satt opp av russisk kontraspionasje. En viktig del av russisk utenrikspolitikk er å forsøke å destabilisere vestlige land. Denne saken kan jo bidra til å svekke tilliten til E-tjenesten, sier Godzimirski til NTB.
Han utelukker heller ikke at Berg dels kan være presset, dels lokket, til å innrømme mer enn det er grunnlag for.
– De pengene han hadde på seg under pågripelsen, er ikke et veldig stort beløp. Frode Berg kan ha vært naiv, og ikke sett rekkevidden av det han gjorde. Så får han beskjed fra FSB under tøffe avhør at han kan få mildere straff dersom han innrømmer noe. At en innrømmelse kan bli sett på som en formildende omstendighet, og at det kan åpne for en utveksling, sier NUPI-forskeren.
Godzimirski minner om at falske tilståelser ikke er noe nytt.
– Vi må huske at denne mannen sitter i en veldig vanskelig situasjon, og at folk har innrømmet ting tidligere uten å ha vært involvert i det hele tatt. Til slutt sier du det du tror avhøreren vil du skal si. Han er fullstendig avskåret, under stort press, og da kan man være villig til å si ting som ikke stemmer med virkeligheten, understreker Godzimirski.
– Det er en del av spillet at folk blir manipulert i slike situasjoner, legger han til.
At spionsaker er eller kan bli brukt som en del av et større politisk spill, er NUPI-forsker Karsten Friis helt klar på.
– Vi vet jo egentlig veldig lite. Men vi må anta med stor grad av sikkerhet at Russland vil bruke Frode Berg-saken for alt den er verdt. Først når det ikke er noe mer å hente rent politisk, kan en eventuell diplomatisk løsning spille seg ut, sier Friis til NTB.
Han sier at gitt den spente situasjonen mellom Russland og Vesten ville det være direkte overraskende om ikke russerne benytter anledningen til å høste politisk gevinst av Berg-saken.
– PSTs åpne trusselvurdering er krystallklar på at det drives russisk spionasje i og mot Norge. Nå vil russerne kunne peke den andre veien, utdyper han.
Dersom Frode Berg skal utveksles etter en eventuell spiondom, har Norge ingen spioner å tilby. Norge må da satse på å bytte ham mot en russisk spiondømt i et annet Nato-land.
NUPI-forsker Njord Wegge sier til Aftenposten at det er presedens for å løse slike saker med utveksling mellom øst og vest, og at det ikke trenger å være «en til en».
– Historisk kan det har vært ulike pakker der fanger er blitt utvekslet mot hverandre, sier Wegge.
Statsminister Erna Solberg (H) er gjennom Dagbladet utfordret av Frode Bergs kone Anita Berg til å ta direkte kontakt med president Vladimir Putin og sørge for at Berg kommer hjem.
Overfor NTB vil Solberg verken bekrefte eller avkrefte at Berg jobbet for norsk etterretning. Hun viser til at saken håndteres av Utenriksdepartementet.
Utenriksdepartementet ville mandag heller ikke kommentere opplysningene om at Berg jobbet for norsk etterretning.
NTB har også stilt spørsmål til E-tjenesten, via Forsvarsdepartementet, om hvorvidt Berg hadde et oppdrag for dem:
– Vi kommenterer aldri denne type spørsmål, heller ikke hvem som arbeider eller har arbeidet for E-tjenesten, lyder svaret.
(©NTB)