Jeanette er nestleder i Ex-muslims of Norway, og er blant landets mest profilerte og høyt aktede samfunnsdebattanter i spørsmål som berører religion, sosial kontroll og islamisering. Resett møter Jeanette for en samtale om hennes tanker og bekymringer for en norsk fremtid med mer synlig reaksjonær religion, og motstanden hun møter for å ta tak i problemstillingen. Hun er i begynnelsen av førtiårene, men ser ikke ut som hun er stort eldre enn 25.
– Antirasistene benytter seg av anklagelser, misvisende statistikk, og det er gjerne for å fremprovosere en reaksjon hos hos. Klarer de å bevise at vi er hissige, da er vi ille ute, sier hun.
Jeanette het opprinnelig noe annet, og byttet navn etter at hun ble nødt til å bryte med sin familie, som er av pakistansk bakgrunn. Jeanette er derimot født i Norge, og holder de norske, vestlige verdiene tettere til sitt bryst enn mange andre nordmenn gjør.
Midt under oppveksten bestemte foreldrene hennes at familien skulle flytte tilbake til Pakistan for en periode.
– Familien flyttet til Pakistan for at vi ikke skulle vokse opp uten kulturell kontroll. Dette med ære handler om at samfunnet forbyr vennskap mellom kjønnene. Det handler om å oppdra lydige jomfruer, og vennskap med gutter setter dette på spill. Får ungdom rykte på seg kutter andre i miljøet kontakten med familien og å arrangere ekteskap blir umulig. De ville ikke at vi skulle utvikle egen vilje, som kunne ødelegge vår verdi på ekteskapsmarkedet, forteller Jeanette.
I Pakistan levde hun med en konstant frykt for eget liv.
– I Norge så mine foreldre meg som en trussel mot deres ære. Men her hadde vi jo i alle fall et barnevern som kunne beskytte meg. I Pakistan finnes ikke sånt. Jeg var livredd for å bli drept mens vi bodde der.
Mens hun bodde i Pakistan ble Jeanette utsatt for seksuelt misbruk, og pådro seg spiseforstyrrelsen bulimi.
– Det var en lærer. Han forgrep seg på meg da han skulle hjelpe meg med leksene. Jeg husker lite fra den tiden, ikke en gang bursdagene mine. Minnene kom tilbake da jeg ble intervjuet om det, det har vært veldig terapeutisk å fortelle, sier hun
Hun stiller seg negativ til norske antirasister, og deres konsekvente motvilje mot hennes og andre eksmuslimers budskap.
– Antirasistene prøver å fremstille enhver som kjemper mot sosial kontroll som hatefulle. Deres motiv er i seg selv rasistisk. Dessuten er de kyniske. De konstruerer falske hendelser og rapporter, så de kan få seg selv til å se nødvendige ut. For å tjene penger så klart. For at de skal tjene så må de ha noen ofre de kan vise til at de kjemper for. De har ingen interesse av å se på utenlandske mennesker som likeverdige. Det er kjempefarlig å stakkarsliggjøre mennesker som kan være så groteske mot sine barn, og å gi skattemidler til organisasjoner som gjør det. Organisasjoner som påstår å være for integrering, konstaterer Jeanette.
– De vil ikke ta et oppgjør. De kan ikke argumentere saklig. De ønsker ikke å se at det blir lagt opp til konflikt i islamsk skrifter. De kaller det å spre hat mot muslimer. Det tragiske midt oppi dette hele er at dette også ernærer ekstremister på den andre siden.
Jeanette beskriver en kultur der sosial status og prestisje betyr mye for familiens lykke og trivsel i sitt nærmiljø.
– Ekteskapet handler om å lage en forbindelse til en hel familie. Det er presanger, prangende fester og mye show off. Det oppleves som veldig pretensiøst.
Men viktigst av alt er lydige barn. I noen tilfeller går det så langt at det koster ungdommene selve livet.
– I blant forventes det at du eliminerer ulydige barn, for å vise at du tar oppgaven det er å oppdra lydige barn seriøst, sier Jeanette.
Dessuten er det helt vanlig å lære barn at evidensbasert vitenskap er løgn.
– Det er det de lærer seg, blant annet på koranskoler, som skaper jihadister. De læres at tvil leder til frafall og at frafall betyr døden. De fortelles at det kun finnes en sannhet, og det er den i Koranen og i hadithene, og at de skal leve etter profeten Muhammeds eksempel. De avviser den faktiske vitenskapen som løgn.
For Jeanette har de traumatiske opplevelsene fra oppveksten kommet i veien for ambisjonene hennes.
– Utdanning ble vanskelig på grunn av traumer. Jeg har hatt mareritt hver eneste natt i fire år. Av og til våknet jeg i kaldsvette. Jeg drømmer ennå mareritt om tiden i Pakistan.
Mange er kritiske til ideen om et multikulturelt samfunn. Ifølge Jeanette er skepsisen minst like stor blant muslimske lærde. Det skjønte hun da hun spurte en imam om hennes muligheter for å gifte seg med en norsk mann.
– Han fortalte meg at det Gud vil av mennesket ikke kan oppnås i et multikulturelt samfunn. Han er fortsatt imam i Oslo. Hemmelige opptak som er blitt gjort har vist at imamene taler med to tunger. De kommer fra Pakistan der folk blir straffet for blasfemi og snakker om toleranse. Men de sier noe helt annet når vestlige makthavere og medier ikke er til stede. Det pågår mye hatprat i moskeene.
Politikere som tror de kan øke sin innflytelse ved å importere velgere som stemmer på dem selv vil etterhvert få seg en ubehagelig overraskelse, mener Jeanette.
– Muslimene vil en dag bli mange nok til å fri seg fra politikerene og sette inn sine egne, muslimske politikere. Samtidig sørger politikerne for at de som advarer mot dette, og mot kvinnesynet i islam blir utstøtt. Max Hermansen gjorde dette, han kritiserte kvinnesynet i islam. Han var ikke rasist. Men da sørget norsk offentlighet, med Hadia Tajik i spissen, å ta fra ham alt. Det er sånn man skaper ekstremister.
Hun kritiserer profeten Muhammed for å være overfladisk og sexfiksert.
– Muhammed ville ha vakre kvinner, det var kun utseendet han tenkte på, og kun sex som stod i hodet på ham. Det var ikke snakk om å utvikle et vennskap med kona, det handlet derimot om å finne en kone for å tilfredsstille ham og ta seg av hus og hjem. Seksuelle objekter kan være 9 år gamle.
Muslimene oppdras til å bli krenket på islams vegne. Jeanette mener muslimer må bli vant til å kritiserer for sine ideer, uten å anklage andre for å spre hat eller mobbing. Men hun er tydelig på at den muslimske verden i dag er bakstreversk, og lider av mangel på menneskelig utvikling.
– De har kriget til seg område etter område og har ikke gitt seg med erobring. De jukser seg til goder andre samfunn har tilkjempet seg. Goder de ikke kan skaffe seg på egen hånd
Også kristendommen har hatt lignende problemer. Det er Jeanette Etnestad også tydelig på, men hun berømmer samtidig europeere for å ha stått i mot kirkens klamme hånd og kjempet for å etablere viktige friheter. Friheter vi i dag ser på som en essensiell del av det å være vestlig.
– I Europa har man kommet langt med religionskritikk. På tross av henrettelser og forfølgelse fortsatte europeere å kreve frihet. De fortsatte å utfordre.
Jeanette slår fast at religioner som forlanger segregering fra ikke-troende bryter ned nasjonen. Tidligere har Resett omtalt at mens moskeer i muslimske land oftest kun anvendes som rene gudshus til bruk i bønn, er moskeer i vestlige land gjerne mye større, og omfatter gjerne islamske, såkalte kultursentre også.
– Hvorfor vil de ha steder bare for muslimer? Hvorfor er de i sekulære land når de vil skape parallellsamfunn og samles uten sekulære folk?, spør hun retorisk.
Hun roser imidlertid statsminister Erna Solberg for å ha stått fast ved statsstøtten til HRS, selv om hun også er kritisk til statsministerens bruk av begrepet «religiøs rasisme».
– Vi er fortsatt heldige som har en statsminister som sier vi skal være rause med meningsmotstandere og kritikere. Man får ennå ikke dødsdom om man sier det man mener. Man blir bare utstøtt når man ikke bøyer seg for normens diktatur, sier Jeanette, og fortsetter:
– Det er opplysning som må til. Vi må sørge for at den finnes. Artikler, bøker og intervjuer. Vi må fremme standpunktene som setter friheten høyest, og vi skal gjøre det med kjærlighet. Jeg ser ikke på det som modig. Bare nødvendig, sier hun avslutningsvis.