Nordmenn som tjener over 10 millioner kroner, har siden 2013 fått et skattekutt som er hundre ganger større enn de som tjener mellom 150.000 og 250.000 kroner.
Det viser tall utarbeidet av finansminister Siv Jensen (Frp) og Finansdepartementet som svar på et skriftlig spørsmål i Stortinget fra SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.
I en tabell vises anslått skatt i fjor og endring i skatt fra 2013 for alle personer som er 17 år og eldre etter bruttoinntekt. Tallene viser at:
* For over 3 millioner nordmenn som tjener under 550.000 kroner, er fasiten et skattekutt på under og til dels langt under 5.000 kroner.
* For dem med inntekter mellom 550.000 og 850.000 ligger skattelettelsene på mellom 6.600 og 9.200 kroner i snitt.
* En inntekt på mellom 850.000 og 950.000 kroner gir 10.000 kroner i kutt.
* En inntekt på 4–5 millioner gir vel 69.000 i kutt, mens de som tjener 7–8 millioner, har fått vel 100.000 i skattekutt.
* 1.200 personer med over 10 millioner i bruttoinntekt har i snitt fått en lettelse på 283.200 kroner.
Anslagene for skatteendringer er regnet i forhold til skattereglene for 2013 justert til 2017.
Dypt usosialt
Dette viser nok en gang at regjeringen har gitt de aller største skattekuttene til de rikeste menneskene i Norge, understreker Kaski.
– Dette slår hull på argumentasjonen som regjeringen ofte kommer med, nemlig at man gir store skattelettelser for å skape arbeidsplasser og mer velferd, sier hun til NTB.
Kaski mener utviklingen er urovekkende og skaper økte forskjeller. Hun viser til at regjeringen samtidig har kuttet i ytelser til noen av de svakeste gruppene i samfunnet.
– Det er dypt usosialt og urettferdig, konstaterer hun.
SV har i sine alternative budsjetter foreslått en annen skattemodell. Partiet vil gi større kutt til dem med inntekter under 600.000 kroner, mens de som tjener mer enn dette, skal måtte betale mer.
Finansministeren viser til at skattesystemet skal være vekstfremmende og legge til rette for styrket konkurransekraft, og at det skal bidra til å skape flere nye lønnsomme arbeidsplasser.
– Regjeringen har derfor prioritert skattelettelse som stimulerer til arbeid og innsats, og et lavere skattenivå for å gi mer valgfrihet til familiene, understreker Jensen.
Hun viser til at det skal lønne seg å spare, jobbe og investere, og understreker at lavere skattesats på lønn og bedriftsoverskudd er særlig vekstfremmende.
– De samlede skatte- og avgiftsendringene under regjeringen Solberg til og med Nasjonalbudsjettet 2018 summerer seg til 24,3 milliarder kroner, sier Jensen.
De flerårige analysene som er grunnlaget for departementets svar, dekker stortingsperioden 2013–2017.
Anslag for skatteendringer i disse årene er basert på Statistisk sentralbyrås beregninger med skattemodellen LOTTE-Skatt. Enkelte endringer i perioden er ikke med i beregningene fordi de ikke inngår i denne skattemodellen.
Beregningene for skatteendringer i årene 2013–2017 inkluderer alle endringer i inntekts- og formuesskatten til personer som det har vært mulig å regne på i modellen.
Beregningene gir et anslag på et samlet proveny som er om lag 21,5 milliarder lavere påløpt i 2017 enn hva det ville vært med skattesystemet i 2013. Av dette utgjør formuesskatten rundt 5,6 milliarder.
(©NTB)