De to jentene ble bortført av maskerte menn fra dette rommet på Gran Frivillighetssentral på Brandbu i juni 2011. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
annonse

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen mener Norge ikke krenket menneskerettighetene da en kurdisk kvinne ble fratatt omsorgen for sine to barn. 

De to barna ble i 2011 utsatt for en dramatisk bortføring. Saken fikk den gang stor oppmerksomhet i norsk presse.

I ettertid har barnas far innrømmet at han sto bak bortføringen. De to jentene kom raskt til rette. De har bodd i fosterhjem siden.

annonse

Det er barnas mor som har klaget saken inn for den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Hun mener Norge har brutt artikkel 8 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Den fastslår at alle har rett til vern om privatlivet og familielivet.

Torsdag konkluderte domstolen med at Norge ikke har krenket artikkel 8 i saken.

Utsatt for vold

Domstolen mener hensynet til barna må gå foran i saken. I dommen vises det spesielt til historien med vold i familien og til risikoen for at barna kan bli bortført på nytt.

Beslutningen om å plassere jentene i fosterhjem var ikke et uproporsjonalt inngrep, fastslås det.

Barnas mor er i slutten av 30-årene. Hun kom til Norge i 2006 etter å ha giftet seg med en kurdisk mann som hadde bodd i Norge siden 1999. Begge er fra Irak. De fikk to døtre sammen, den første i februar 2008 og den andre i juni 2010.

Kvinnen kom i kontakt med barnevernet allerede i 2009. Grunnen var at mannen var voldelig mot henne. I perioder oppholdt hun seg på krisesentre.

Norske myndigheter grep flere ganger inn overfor familien, og det ble blant annet gjort et vedtak om å begrense farens rett til samvær med døtrene. Jentene ble plassert i fosterhjem i 2010.

Bortført av maskerte menn

Den dramatiske bortføringen skjedde på Brandbu i Oppland i juni 2011. De to jentene, som den gang var ett og tre år gamle, ble brutalt bortført av maskerte menn mens de var sammen med sin mor under oppsyn av en barnevernsansatt.

Jentene ble funnet i god behold allerede dagen etter.

Det ble senere besluttet at de to jentene skulle plasseres i separate fosterhjem på hemmelig adresse, og at de ikke skulle ha noen kontakt med de biologiske foreldrene.

I 2014 ble det bestemt at fosterforeldrene skulle få adoptere barna. EMD skriver at domstolen ikke ser noen grunn til å så tvil om vurderingene som ble gjort.

Flere saker i vente

Domstolen i Strasbourg har bestemt seg for å se nærmere på i alt ni saker som gjelder barnevernet i Norge.

Sakene gjelder vanskelige avveininger av foreldres rettigheter mot barns behov for beskyttelse. Behandlingen i Strasbourg kommer i kjølvannet av en internasjonal protestbølge mot det norske barnevernet.

Norge er så langt frifunnet i tre av sakene, men én av dem skal opp til ny behandling i EMDs storkammer.

Seks andre saker gjenstår, deriblant flere saker der utenlandske statsborgere er fratatt barna sine.

(©NTB)

Annonser
  • 1
  •  
  •  
   

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]