Illustrasjonsbilde. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Thee Yezen Al-Obaide, leder i organisasjonen Salam, står nå frem som homofil i et intervju med Klassekampen.

Al-Obaide tok selv kontakt med den sosialistiske avisen fordi han ønsker å stå frem som homofil.

Fra før har profilerte muslimer i Norge som aktivisten Kaltham Alexander Lie, forfatter Amal Aden og NRK-profil Noman Mubashir, stått frem som “skeive”.

Det som gjør Al-Obaide spesiell, er at han i motsetning til de andre har en bred kontaktflate og nyter tillit i moskémiljøene. Denne tilliten ønsker han nå å bruke til å finne et trygt sted hvor skeive muslimer kan møtes i bønn.

I fjor lanserte han sammen med Maryam Trine Skogen en såkalt feministmoské.

– Det var sinnssyke reaksjoner og veldig skremmende, sier Al-Obaide.

For en måned siden startet han organisasjonen Salam.

– Vi er en frivillig organisasjon som jobber for å fremme trygge rom for skeive med minoritetsbakgrunn. Vi er hovedsakelig muslimer, men ønsker å være åpne for skeive som slutter opp om Salams visjon og verdier, forteller Al-Obaide.

Han frykter ikke konservative muslimske lederskikkelser, men vanlige «hverdags-muslimer» som er fordomsfulle og kan bli aggressive. Nazisitiske organisasjoner er imidlertid hovedfienden. Forøvrig passer han på å gi et spark til Frp.

– Høyrepopulister, Fremskrittspartiet og deres omland har tatt homofrigjøringskampen og gjort den til en kjerneverdi i deres ideologi. Denne kjerneverdien er ikke et oppriktig ønske om å forbedre livskvaliteten til skeive, men snarere et strategisk trekk for å slå hardt ned på innvandring, og diskriminere de innvandrerne som allerede eksisterer i landet, sier Thee Yezen Al-Obaide til Klassekampen.

Al-Obaide, som er samboer med en norsk mann, sier at flere innen det muslimske miljøet kjenner til hans legning.

– Jeg har fått både negative og positive reaksjoner. Noen hijabkledte konservative kvinner har sendt meg meldinger: «Er du offisielt åpen nå? Vil du bli sammen med min fetter?»

Kamp mot høyepopulismen

– Tror du moskémiljøene er klare for å akseptere skeive? Er de modne for det?

– Det handler ikke om modenhet. Det handler om at vi er her i dag, og de må forholde seg til oss. Jeg ønsker å overbevise muslimer om at jeg er en del av deres fellesskap, et fellesskap som er en viktig del av meg, og som jeg ikke kunne levd uten. Vi trenger hverandre i en felles kamp mot høyrepopulismen, sier Al-Obaide.

– Hvor stort steg er det for deg personlig å komme ut, som du gjør nå?

– Det er et stort steg, særlig på familieplan. De har visst det i noen år nå, men de skammer seg over det. Det kan du skrive. Det er ikke deres feil. Det handler om den sosiale kontrollen i det irakiske, arabiske, muslimske miljøet.

Al-Obaide forteller om flere forsøk fra foreldrene på å gifte ham bort. Han rømte derfor til Oslo.

Faren var advokat som vendte seg mot Saddam og ble fengslet. Da faren kom ut av fengselet, levde familien på sju et liv på flukt i Irak, Kurdistan og Tyrkia. Familien endte til slutt opp som flyktninger i Norge.

Intervjuet i Klassekampen avsluttes med Al-Obaides tro på at for å bekjempe terrorisme så må man bli akseptert og anerkjent for den man er.

– Det handler om å bli sett av flokken, av sine egne, sier han.

Advertisements

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]