Fremskrittspartiet bidrar til et kaldere og splittet samfunn ved å ville forby bønnerop, mener KrFs nestleder Olaug Bollestad.
Forbud mot bønnerop i det offentlige rom ble vedtatt med et klart flertall på Frps landsmøte, selv om redaksjonskomiteen ville avvise det. Vedtaket bidrar ikke til å bedre samarbeidsklimaet med KrF.
– Ved å fremstille bønnerop som et samfunnsproblem, når vi vet at ingen norske moskeer praktiserer dette, bidrar Frp til å fremstille en religiøs minoritet som et problem og en trussel for «fred og ro i nærmiljøene», sier KrFs nestleder Olaug Bollestad til NTB.
Hun frykter at en slik fremstilling kan få alvorlige konsekvenser:
– Dette er noe som i neste omgang rammer oss alle, fordi vi alle må leve i det kalde og polariserte samfunnet som blir resultatet av denne måten å argumentere på. Det gjelder enten vi er kristne, ateister eller noe annet, sier Bollestad.
KrF-nestlederen sier at hun jobber for et varmere samfunn der tillit mellom mennesker bygges nedenfra, i familier, i menigheter og i frivilligheten.
– Et slikt samfunn må bygge på en grunnleggende respekt for hverandre og for menneskerettighetene, sier Bollestad til NTB.
Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann Jon Engen-Helgheim sto bak forslaget fra Buskerud Frp som også partileder Siv Jensen stemte for.
Han avviser argumentet om at bønnerop er en menneskerettighet.
– Jeg er for menneskerettigheter, men mot misbruk av menneskerettigheter, sa han i debatten.
Engen-Helgheim viste til at Ap har rykket ut og kritisert forslaget fordi det forbyr noe som ikke er et problem.
– Vi skal ikke la Ap sette premissene for våre saker. Bønnerop er ikke et problem i dag, og jeg vil ikke at det skal bli et problem heller, sa Engen-Helgheim til applaus fra landsmøtesalen.
Venstres leder Trine Skei Grande ankom Frp-landsmøtet rett etter at bønnerop-forbudet var vedtatt. Hun er mer på linje med Ap enn Frp i denne saken.
– Frp må få lov til å mene dette. Men jeg tror ikke bønnerop er et problem som folk føler på i hverdagen, sier Grande til NTB.
At man ikke kan forby alt man er mot, og at bønnerop ikke er et problem, ble trukket fram som argumenter av forslagets motstandere i debatten, uten å vinne fram.
Stortingsrepresentant og tidligere justisminister Per-Willy Amundsen viste til at det kristne kulturarven er tusen år gammel i Norge, mens islam kom til landet på 1970-tallet.
– Disse to kan ikke likebehandles. Det er ikke mulig å sammenligne bønnerop med kirkeklokker, sa Amundsen etter at stortingsrepresentant Silje Hjemdal fra Hordaland hadde omtalt et forbud som kommunistisk.
– Hva blir det neste, skal vi forby kirkeklokker, lød hennes retoriske spørsmål.
Det var langt fra sterkt nok til å overbevise tilhengerne av en forbudslinje, som blant annet argumenterte med føre-var-prinsippet.
(©NTB)