Det er få som tviler på at den bosniske politikeren Radovan Karadžić vil dømmes når ankesaken hans pågår for tiden i Haag. Likevel kan det være lurt å ta av de vestlige NATO brillene for å unngå å fordømme serberne som monstre og krigsforbrytelser på autopilot.
Tidligere stortingsrepresentant Jan Simonsen er en god venn, og han har sterke meninger om Balkan. På Resett har han nå skrevet kommentaren Radovan Karadžić i kamp for å bli frikjent, små sjanser for å lykkes.
Vi som leser Resett har en større evne og vilje og evne til å gå dypere i materien enn det de vanligvis gjør i de tradisjonelle mediene. Her spiller Resett en viktig rolle som ikke et motstrømsmedium.
Simonsen snakker om at 8000 menn ble massakrert. Joda, vi vet at 8000 menn ble drept, men ikke alle ble henrettet med for eksempel nakkeskudd. Vi skal huske at 5000 muslimske soldater forsvarte Srebrenica, og her er det mange andre historier som fortjener å bli fortalt.
Et eksempel på dette er den gode dokumentaren Byen som kunne ofres, som ble laget for NRK Brennpunkt av regissøren Ola Flyum.
Simonsen var en stortingsrepresentant som både stemte for EØS og for Norges krig mot Jugoslavia i 1999, og selv om han ofte representerer alternative synspunkter på for eksempel multikultur og islamske kulturer, har han en globalistisk tankegang når det gjelder det såkalte «internasjonale samfunnets» plikt til å intervenere i andre land, i klartekst gå til krig.
Når det gjelder Balkan har Simonsen kun overfladisk kunnskap, mens jeg har bakgrunn som NATO offiser i Kosovo, jeg snakker og skriver serbisk og jeg har god kjennskap til krigene i det tidligere Jugoslavia.
Selv om jeg ikke er begeistret for hvordan Jens Stoltenberg leder NATO og hisser til krig mot Russland, har jeg mye mer sans for Thorvald Stoltenberg, og her har jeg hatt gleden av å få en frokost på det berømte kjøkkenet hans.
Den eldre Stoltenberg var som kjent FNs fredsmegler på Balkan fra 1993 til 1996. I 1993 hadde Stoltenberg og hans partner David Owen en fredsavtale som var nesten lik den endelige Dayton-avtalen. Den muslimske bosniske føderasjonen forkastet denne avtalen, og tusenvis av mennesker ble drept da krigen fortsatte til 1995.
Stoltenberg sier den eneste forskjellen på disse to avtalene er å finne på kirkegårdene, og han har skrevet to bøker som er verdt å få med seg i denne sammenhengen. Dette gjelder Det handler om mennesker fra 2001 og De tusen dagene, fredsmeklere på Balkan fra 1999, hvor den siste er fritt tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket for de med norsk IP adresse.
I tillegg har jeg også oversatt deler av Stoltenbergs bøker til engelsk, et sammendrag på over 15000 ord som gir nyttig bakgrunn på konfliktene i Jugoslavia, annet enn det som finnes i hovedstrømsmediene.
Mye av dette skriver også den amerikanske forfatteren Diana Johnstone om i sin bok «Fools’ Crusade, Yugoslavia, NATO and Western Delusions». Her er sammendraget mitt på 13880 ord. Dette veldokumentert bok som forklarer hvordan vi i Vesten var med på å ødelegge Jugoslavia. Klikkbare fotnoter er tilgjengelig i mitt sammendrag.
Det er trist at vi med vårt engasjement på Balkan har bidratt til å skape islamske stater i Europa. Joda, Bosnia og Kosovo er ikke islamske stater i juridisk forstand, men med våre kriger og intervensjon på Balkan, har vi bidratt til å spre islamsk kultur på vårt eget kontinent.