Realitetene av masseinnvandringen begynner å melde seg for alle og enhver. I områder uten nordmenn blir det naturligvis verken norsk kultur, respekt for myndighetene eller samfunnet for øvrig. Kulturen i Oslo øst er i ferd med å likne et amalgam av de kulturene som folk som nå bor der har kommet fra – ja, som de strengt tatt hadde flyttet fra. De kom til Norge fordi det var bra i Norge.
Nå er de på sett og vis i ferd med å gjøre Norge dårligere.
Krangelen om ansvaret er i gang. Og det er et skue som gjør mange forbannet. Raymond Johansen er en tidligere SVer som av opportunistiske grunner meldte overgang til Arbeiderpartiet i 1997. Han har på alle mulige måter vært en talsmann for økt innvandring gjennom å gi nordmenn dårlig samvittighet. Dette har foregått i mange tiår.
Fremskrittspartiet har i like lang tid argumentert mot innvandring, men har fått direkte ufine karakteristikker tilbake. Lenge var det utenkelige for alle andre partier å samarbeide med dem. De var langt på vei paria – og det på grunn av innvandringsrealismen.
Til slutt har Frp fått en viss innflytelse i regjeringen. Langt på vei skyldes deres oppslutning de feilgrepene i innvandringspolitikken som resten av partiene har stått for siden 1970-tallet. Men de har fått et innvandringspolitisk konkursbo i fanget, og en flerkulturell realitet å hanskes med som de ikke får reversert.
Komiske Raymond
Midt oppe i denne oppvåkningsprosessen har Raymond Johansen som byrådsleder i Oslo frekkhetens nådegave. Han peker mot venstresidens mantra om at «fattigdom» er årsaken til problemene. Implisitt at staten bare må pøse ut enda mer midler på innvandringen som allerede har kostet hundrevis av milliarder.
Tor Mikkel Wara fra Frp har nå blitt justisminister etter at Johansens parti AP presset Sylvi Listhaug ut.
– Vi må være ærlige hvis vi skal løse problemet. Dette kommer av altfor stor innvandring under de tidligere regjeringene. Oslo tåler ikke mer innvandring, sa Wara til NRK.
Wara mener etnisitet og kulturelle forskjeller er årsaken til gjengproblemer.
– Dette er helt utrolig, var Johansens respons i beste sendetid på NRK.
– Fremskrittspartiet har hatt justisministre i fem år! Det har vært altfor lite politi, det har vært gjengdannelser, og dere har ikke hatt evne til å gjøre noe med det. Jeg er glad for at dere gjør noe nå, men innvandringspolitikken har dere ansvaret for, fortsatte han i debatt med Wara på Dagsrevyen.
Kommentar
Saken er jo den at Frp har vært det mest innvandringskritiske partiet på Stortinget siden 1970-tallet. De har forsøkt å ta problemet ved den faktiske roten: Det har kommet altfor mange, altfor raskt, og fra altfor ulikeartede, og i tilfelle med islam direkte fiendtlige, kulturer.
Og for å gjøre noe med problemene har de temmelig tafatte og naive samarbeidspartnere i Høyre, og har måttet støtte seg på virkelighetsfjerne drømmere i Venstre og Krf. Det er ikke lett.
Men hvorfor ikke få et reelt samarbeid om en tøffere innvandring- og integreringslinje blant de partiene hvor denne realitetsorienteringen har kommet lengst. Og det gjelder i trekløveret FrP, Senterpartiet og AP.
For det finnes innvandringsrealister i betydelige deler av AP, Giske-fløyen blant annet. Justisdepartementet under Jens Stoltenberg kjørte en ganske så tøff linje på tross av retorikken som partiet av og til omga seg med. Slik er i det minste inntrykket hos mange i utlendingsforvaltningen. Det er ikke store forskjellen på AP og Frp i praksis – i det minste ikke på et FrP som holdes tilbake av Høyre.
Men skal man virkelig få bukt med problemene, må nok også retorikken speile den bekymringen som Aps velgere i økende grad har. Og for å få til det, må folk som Raymond Johansen ut. Han hører hjemme der han kom fra, i SV.