Ekspertene og forståsegpåerne bommer igjen – og igjen og igjen. De forutså ikke jernteppets fall, og de så slett ikke fenomenet Trumps komme. Nå kommer også utsiktene til fred og nedrustning på Korea-halvøya som en stor overraskelse, som julekvelden på kjerringa, på forskerne, kommentatorene, diplomatene, politikerne og journalistene.
Det de heller ikke vil innrømme, er at den uortodokse president Donald Trump faktisk har noe med utviklingen å gjøre. Det er lenge siden denne skribent påpekte at det må bøller til for å håndtere bøller. Som Nixon da han åpnet opp for Kina i 1972. Ikke professor-typer a la Obama.
De utenrikspolitiske institutter og diplomatene har rett og slett ikke det riktige analyseverktøyene. For Trump-fenomenet er som følger: En president som var like sjokkert som Clinton over at han ble valgt; som full av ego og etter å ha fått tenkt seg om, bestemmer seg for å gjøre noe ut av den uventede situasjonen. Når man først sitter i det ovale kontor, blir jo ettermælet viktig. Hva med en Nobels fredspris? Korea-halvøya peker seg ut.
Trump og Trump, fru Blom
For Trump er ikke det viktigste om Kim får beholde en atomrakett eller to. Det viktige for Trump er rett og slett Trump. Det er her forskernes og diplomatenes tradisjonelle verktøy kommer til kort.
Vi så for så vidt noe av det samme i Reykjavik høsten 1986, da Ronald Reagan – en president like foraktet i norsk offentlighet den gang som president Trump er i dag – holdt på å oppgi store deler av sitt atomvåpenarsenal i sitt møte med Gorbatsjov. Men ikke av hensyn til sitt eget ego, men på grunn av sin personlige avsky overfor kjernevåpnene.
Hvor hardt det er for de vestlige hermelinerne å innrømme noe som helst hva gjelder fenomenet Trump, er Aftenpostens leder og utenriksministerens kommentar til møtet mellom Kim Jong-un og Moon Jae-in eklatante bevis på. Søreide: «Vi har sett tilnærminger før som ikke har ført til noe. De er ikke verdt noe hvis de ikke fører til nedrustning og en varig fredsavtale», uttaler hun noe nedlatende.
Aftenposten: «Det er grunn til å holde hodet kaldt». Nå betyr inngåelse av en fredsavtale plutselig «lite», ifølge lederskribenten. Som motstrebende må medgi følgende: «Likevel er det godt mulig at Trumps skarpe og lite forutsigbare utspill det siste året har bidratt til å få Kim inn i et mer fornuftig spor».
Nobels fredspris 2019
Når Henry Kissinger og Le Duc Tho kunne få Nobels fredspris nokså ubegrunnet i 1973, og Barack Obama i 2009 for ikke å være George W. Bush, så hvorfor ikke Donald Trump og Kim Jong-un (samt Moon Jae-in) i Oslo rådhus 10. desember 2019? En bedre begrunnet tildeling finnes knapt – skulle saken gå i orden.
Det ville ha vært den ultimate seier over den politisk korrekte elite. Derfor vil det heller aldri skje.