Onsdag var siste dag i rettssaken mot usbekeren som er tiltalt for drap på fem personer og drapsforsøk etter at han kjørte ned en rekke mennesker i Drottninggatan i Stockholm 7. april i fjor. I tillegg er han tiltalt for å ha satt 144 personer i fare.
Advokat Johan Eriksson startet prosedyren med å rose både svensk politi, aktoratet, domstolen og ansatte i fengselet. Han mener de har behandlet saken og hans klient på en måte som viser Sverige fra sin beste side.
– Det første Akilov sa til meg var «Når kommer de til å begynne å slå meg?» Det er ingen som har slått Rakhmat Akilov. Han har i stedet blitt behandlet på en måte av det svenske rettssystemet som jeg anser som rosverdig, sa Eriksson da han innledet sin sluttprosedyre i tingretten i Stockholm onsdag.
– Det virker som om det demokratiske landet Sverige har fungert på beste måte, sa han videre.
I forrige uke holdt aktoratet sin sluttprosedyre og la ned påstand om livsvarig fengsel for Akilov. Eriksson argumenterte på sin side for at Akilov må få en tidsbegrenset dom, og han mente også at aktoratet ikke har nok bevis til en fellende dom.
– Jeg anklager ingen for løgn, sa Eriksson, som mener at enkelte vitner likevel kan ha kommet med gale opplysninger.
– Det er åpenbart at den kaosartede situasjonen gjør at noen av opplysningene som er gitt, ikke er troverdige, sa han og påpekte at bilder fra overvåkingskameraene ble spredt på sosiale medier, og derfor kan ha påvirket vitnene.
Akilov, som er tadsjiker fra Usbekistan, har sagt seg skyldig i å ha begått et terrorangrep, men han avviser 18 av tiltalepunktene. Ett av de viktigste stridspunktene dreier seg om i hvilke tilfeller Akilov skal dømmes for drapsforsøk.
Siden rettssaken ble innledet for drøyt to måneder siden, har retten hørt vitnemål fra over 100 ofre, i tillegg til vitnemål fra de fem dødsofrenes pårørende.
Bistandsadvokatene har krevd erstatninger som er langt høyere enn vanlig rettspraksis i Sverige, og dette var en viktig del av bistandsadvokatenes prosedyrer.
De krever både 150.000 svenske kroner i etterlatte-erstatning og 150.000 kroner i oppreisning for sine klienter. Det siste er noe som vanligvis bare gis til ofre som er blitt direkte rammet av en forbrytelse, men advokatene argumenterer for at i denne saken bør også pårørende få dette. Begrunnelsen er at et terrorangrep også var ment å skape lidelse for de etterlatte.
Elsa Svalsten, som representerer faren til det yngste dødsofferet, ei elleve år gammel jente, mener at dette bør gjenspeiles i størrelsen på erstatningen.
– En slik forbrytelse, å drepe et barn, er det som fører til størst skrekk og fortvilelse. Det er som om man påfører en befolkning frykt ved å angripe de mest forsvarsløse, sier Svalsten.
En annen bistandsadvokat, Henrik Hoffmann, viser til at de som ble rammet av Anders Behring Breiviks terrorangrep på Utøya og i regjeringskvartalet, fikk betydelig høyere erstatning enn hva som var vanlig rettspraksis.
Akilov har uttalt at han utførte handlingene på oppdrag fra IS, men den ytterliggående gruppa har ikke tatt på seg ansvaret for angrepet.
Dom i saken skal kunngjøres 7. juni klokka 13, opplyste dommeren sa rettssaken ble avsluttet onsdag.
NTB-TT
(©NTB)