De siste kredittallene fra mars 2018 viser klart at norsk økonomi er dopet på kreditt og oljepenger.
Innenlandsk gjeld økte 6,3% og er totalt på NOK 5539 milliarder. Husholdningene står for NOK 3309 av dette og vokser med 6 % på årsbasis. Dette betyr at husholdningene øker sin gjeld med NOK 200 milliarder årlig, hvor det meste går til kjøp av bolig. Det er all grunn til å tro veksten i boligprisene vil fortsette. Hvis lånerenten er 2 % p.a. så vil en verdistigning på bolig på 6 % gi en negativ realrente på 4% p.a.
Ifølge SSB økte BNP med 1,8 % i 2017. Sannsynligvis er deflator undervurdert, så reell vekst er sannsynligvis negativ. I tillegg er mye av den oppgitte veksten knyttet til offentlig sektor.
Hvorfor øker gjelden så kraftig når realøkonomien er så svak?
Dette er noe vi ser i den industrialiserte verden, og spesielt de siste ti årene. Hjulene holdes i gang ved hjelp av økt kredittmengde. I Norge er situasjonen litt spesiell, i og med at offentlig sektor dekker sitt overforbruk på NOK 250 milliarder ved hjelp av oljepenger. Privat sektor låner for å dekke sitt overforbruk. Innenlands låner man nesten NOK 350 milliarder hver år. I tillegg kommer lån i utlandet. Og på toppen av dette importerer vi for NOK 250 milliarder mer enn vi eksporterer (fastlandsøkonomi).
De fleste nasjoner har ikke fond, men eksempelvis USA og andre nasjoner har muligheten til å ta opp lån i egen valuta, nesten uten begrensninger. Derfor har vi sett en eksplosiv kredittvekst for å kompensere for manglende realvekst. I Norge har husholdningsgjeld doblet på ti år, mens BNP har vokst med rundt 25 %. Så her er det ikke samsvar mellom kart og terreng.
Alle gjør det samme, også Norge, det vil si de lever på lånte penger. Man tar fra fremtidige generasjoner og investerer/konsumerer i dag.
Vi er ti år inne i en syklus som startet etter 2008-krakket, og vi må fortsatt stimulere med store mengder billig kreditt for å skape en illusjon om vekst.
Den økonomiske tyngdeloven er ikke opphevet, og regningen kommer en dag i form av høyere renter og kollaps i finansaktiva. Viljen til å studere fakta og trekke ubehagelige konklusjoner er imidlertid fortsatt fraværende.
Del dette: