EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker la frem budsjettplan for sjuårsperioden fra 2021 til 2027. Foto: AFP / Emmanuel Dunand

EU-kommisjonen vil øke budsjettregningen med rundt 8 prosent etter 2020. Et stort brexithull må fylles av landene som blir værende i EU når britene går ut.

annonse

EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker la onsdag fram en brannfakkel av et forslag til budsjettplan for sjuårsperioden fra 2021 til 2027.

I forslaget økes en rekke budsjettposter betydelig sammenlignet med dagens langtidsbudsjett. EU-kommisjonen ber medlemslandene om å stille 1,11 prosent av EUs samlede bruttonasjonalinntekt til rådighet.

Det betyr at budsjettregningen vil øke med om lag 8 prosent sammenlignet med i dag.

Må fylle brexithullet

Samlet sett er det snakk om en sum på 1.135 milliarder euro over de sju årene, målt i 2018-priser.

En pragmatisk plan, mener Juncker. Han kaller forslaget ambisiøst, men står samtidig fast på at det er balansert og rimelig.

Den store forskjellen sammenlignet med tidligere budsjettplaner er at Storbritannia vil være ute av EU når den nye sjuårsplanen trer i kraft.

Konsekvensen er et budsjetthull på om lag 12–14 milliarder euro hvert eneste år. Storbritannia er nemlig en av de aller største bidragsyterne til EUs budsjetter i dag.

Nye prioriteringer

Det er et hull EU-kommisjonen mener de gjenværende 27 medlemslandene må fylle.

I tillegg har EU nye oppgaver å løse. Og det vil koste, fastslår EU-kommisjonen, som trekker fram styrket grensekontroll, forsvarssamarbeid og forskning som viktige eksempler.

EU-kommisjonen vil tredoble pengesummene som går til grensekontroll og arbeid med innvandring og asyl. Antall ansatte i EUs grense- og kystvaktbyrå skal økes til 10.000 fra bare 1.200 i dag.

Utdanningsprogrammet Erasmus+ skal dobles. Det inkluderer 700 millioner euro som skal gå til interrailbilletter til ungdommer.

I tillegg går EU-kommisjonen inn for å øke forskningsfondene med 50 prosent.

– Vi må spytte mer penger inn i forskning og utvikling for å kunne konkurrere med Pentagon, Silicon Valley, Kina og andre asiatiske land, fastslår EUs budsjettkommissær Günther Oettinger.

Splittelse blant medlemslandene

Han understreker at det likevel ikke bare er snakk om budsjettøkninger. Kommisjonen foreslår også innstramminger, deriblant et kutt på rundt 5 prosent i jordbruksstøtten og 7 prosent i midlene som går til å hjelpe de fattige medlemsland.

Disse to postene har tradisjonelt vært de største på EU-budsjettet.

Kommisjonens forslag vil trolig så splid blant EUs medlemsland, som har motstridende interesser.

Danmark, Nederland, Sverige og Østerrike har fått kallenavnet «de forsiktige fire» i EU. De gir betydelig mer til budsjettet enn de får tilbake og er alle sterke motstandere av en økt budsjettramme. Budskapet deres er å jekke ned ambisjonsnivået når britene går ut.

Nye medlemsland i øst har på sin side nytt godt av EU-penger og vil etter alt å dømme kjempe hardt mot kutt i tradisjonelle støtteordninger.

Håper på ekspressfart

Junckers håp er enighet om langtidsbudsjettet før valget til nytt EU-parlament i mai neste år.

Det vil i så fall bety forhandlinger i ekspressfart der EUs medlemsland bare har ett år på seg til å bli enige. Men erfaring tilsier at det vil ta betydelig mer tid.

Forrige gang gikk det mer enn ett og et halvt år fra det første forslaget ble lagt fram, til en budsjettavtale var på plass.

(©NTB)

[email protected]

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.