Vi har lest mye om det de siste dagene. Kriminelle ungdomsgjenger terroriserer nabolag og jager vekk natteravner. Politiet blir også kastet stein etter. Det er skyteepisoder stadig vekk. På skolene er det sammenbrudd av autoritet. Det er bråk, leven og alt annet enn fokus på læring og disiplin.
Byrådsleder Raymond Johansen fra Arbeiderpartiet krangler med justisminister Tor Mikkel Wara om hva som er årsaken og hvem som har skylden. Er det fattigdom eller er det for lite politi og tøffe tiltak?
Forbrytelse og straff
Den splittelsen man ser på politisk nivå, gjenspeiler seg også i politietaten. Det er en faglig, om ikke også filosofisk uenighet. Virker straff og sanksjoner eller er det kontraproduktivt?
Blant den eldre garde politifolk er det dyp frustrasjon med måten kriminalitetsbekjempelsen har foregått de siste årene. Det oppleves slik at virkelighetsfjerne akademikere har overtatt styringen. Disse menneskene, hevdes det, stammer fra kriminologi, en akademisk disiplin preget siden 1970-tallet av oppfatningen om at straff forverrer kriminaliteten.
De kriminelle er i dette bildet ofre, hensatt i sin rolle som kriminell av «omstendigheter», det være seg fattigdom eller overgrep fra politiets side. Hvis man behandler de kriminelle med «respekt», vil de bli mindre kriminelle. Som praktisk konsekvens av denne tilnærmingen må politiet passes på, det egentlig problemet i kriminalitetsbekjempelsen er politiet selv.
– Det eneste vi driver med er å dokumentere oss selv. Folk i etaten er livredde for å gjøre feil og bli rapportert for profilering., sier en politimann som ønsker å være anonym.
Råskap
Han beskriver et politi som ikke makter å møte de kriminelle miljøene som nå opererer. Enkelte miljøer er av en helt annen råskap enn det nordmenn er vant til. Han nevner spesielt tsjetsjenske miljøer, men også andre. Det er kulturer «fra en annen planet.»
– Det eneste som skremmer de hardbarka kriminelle er oppdagelsesrisiko og straff. Men nå er det lite av begge deler. Man stopper i veldig liten grad folk som polititeften tilsier at det er verdt å snakke mer med. Det kan jo være «etnisk profilering». Og finner de noe, slippes folk fri med en «advarsel» for lovbrudd det tidligere var straff for.
– Rettspraksis har endret seg, sier han. – Man må utføre stadig grovere kriminalitet for å bli straffet. ID-løse kriminelle asylsøkere blir satt fri. Folk vi vet er farlige, slippes fri. Det er absurd.
Handikappet politi
Dermed ser det bra ut på papiret. Kriminaliteten øker mindre – den registrerte, vel og merke. Men politifolk på gata vet hva som skjer. Det blir verre på alle fronter. Mer grov vold, mer narkotika, mer trusler, mer arbeidslivskriminalitet.
– Det å gjøre de kriminelle til «offer» er det verste man kan gjøre, sier han. Da har de rett i egne øyne til å gjøre hva som helst.
Politimannen tror det snart vil merkes på rekrutteringen til politiet. Folk vil ikke være med på et «taperlag».
– Politiet blir knelt ned. Det er ingen plan for noe som helst. Myndighetene lager bare en saus ut av alle sakene. Det er ingen som tar skikkelig tak. De har ikke tryggheten til borgerne i tankene.
Pursere og flyvertinner
Og nå er han også bekymret for de nyutdannede politifolkene. På Politihøyskolen er det akademikerne som dominerer fullstendig. De operative politifolkene er sjaltet ut. Det er blitt kriminologenes lekegrind. De som ser de kriminelle som «ofre» og politiet selv som det egentlige problemet.
– På Politihøyskolen skal man ikke utdanne «pursere og flyvertinner». Men slik er det i ferd med å bli, avslutter han.
Betenkning
I diskusjonene som nå raser i mediene påkaller noen debattanter flere fritidsklubber og andre mer politi og strengere straffer, inkludert utsendelse av kriminelle uten lovlig opphold. Under denne debatten om tiltak, skjuler det seg mer fundamentale uenigheter. Hvilke tilbøyeligheter bor det i folk? Ønsker alle egentlig å være lovlydige, er alle kulturer like myke? Hvordan skal man bekjempe de råeste individene fra de råeste kulturene? Med «forståelse» eller «fast hånd»?
Det er mye å gripe fatt i for Tor Mikkel Wara. Kanskje han må foreta et kriminalteoretisk valg.