EU-kommisjonen pøser på med penger til forskning, utdanning og teknologi i forslaget til nytt langtidsbudsjett. Det kan bli dyrt for Norge.
Europa skal ta opp kampen med teknologi-gigantene i USA og Kina. Men det vil koste, advarer EU-kommissær Günther Oettinger.
Han er arkitekten bak EUs nye budsjettplan for sjuårsperioden fra 2021 til 2027. Der legges det opp til en massiv satsing på utdanning, forskning, teknologi og innovasjon.
Det betyr at kontingenten også vil øke markant for Norge.
Beregninger NTB har gjort, viser at det kan bli snakk om mer enn 8 milliarder kroner ekstra bare for de største EU-programmene.
Norge deltar i dag i tolv ulike EU-programmer og 31 av EUs byråer.
De fleste koster det oss bare noen millioner kroner i året eller mindre å være med i. Men programmene for utdanning, forskning og teknologi skiller seg ut. Her må Norge allerede i dag ut med milliarder av kroner for å få lov til å delta.
Programdeltakelsen ivaretar norske interesser på en god måte, fastholder statssekretær Audun Halvorsen (H) i Utenriksdepartementet.
Han vil likevel ikke love noe for neste periode.
– Det er for tidlig å si noe om norsk deltakelse i programsamarbeidet for neste periode, dette vil vi komme tilbake til, sier Halvorsen.
Det største samarbeidet er EUs forskningsprogram, kalt Horisont 2020. Da Norge ble med i dette programmet i 2014, ble det totale norske bidraget anslått til mellom 17 og 18 milliarder kroner for de sju årene som Horisont 2020 dekker.
Det nye programmet har fått navnet Horisont Europa og blir betydelig større enn forgjengeren. Dermed øker prisen også for Norge. Bidraget kan ifølge NTBs beregninger stige til rundt 22 milliarder kroner.
EU-kommisjonen vil også øke bevilgningene til utdanningsprogrammet Erasmus+. Her bidrar Norge i dag med 3,3 milliarder kroner. Prislappen kan bli rundt 6,7 milliarder kroner for neste periode.
Norge gir også nærmere 2,6 milliarder kroner til romprogrammene Copernicus, Egnos og Galileo. Prisen kan stige til rundt 3,6 milliarder kroner i neste periode.
Størrelsen på bidragene er i utgangspunktet ikke gjenstand for politiske forhandlinger mellom EU og Norge.
I stedet beregnes de ut fra en fordelingsnøkkel som er definert i EØS-avtalen. Regelen er at det norske bidraget skal utgjøre en like stor andel av totalen som norsk økonomi utgjør i forhold til EUs samlede økonomi. Denne brøken svinger noe fra år til år fordi kronekursen endrer seg og økonomiene vokser i forskjellig takt.
NTB har lagt fordelingsnøkkelen for 2018 til grunn i sine beregninger. Den tilsier at Norges bidrag skal tilsvare 2,6 prosent av programmets totale størrelse. Summene er regnet om fra euro til kroner med dagens kronekurs.
Samtidig er Storbritannia holdt utenfor regnestykket, ettersom britene går ut av EU før neste langtidsbudsjett trer i kraft.
Storbritannias sorti gjør at Norge må dekke en større andel av totalen enn før.
I tillegg bidrar EU-kommisjonens prioriteringer til at regningen blir større. Grunnen er at forslagene til økninger kommer i akkurat de delene av budsjettet som Norge er med i. De største kuttene kommer derimot i jordbruksstøtte og midler til økonomisk utjevning. Det er budsjettposter som ikke berører Norge.
EU går nå inn i harde forhandlinger om hvordan den endelige budsjettplanen skal se ut.
(©NTB)