Grafen for antall spermier i vestlig sædvæske peker rett ned – hvorfor er en gåte. Det er ingen krise nå, men fortsetter det kan det bli få sædceller om 30 år.
En sammenstilling av 185 internasjonale studier viser at sædkvaliteten hos unge menn, målt i antall sædceller per milliliter, er mer enn halvert, fra 99 millioner spermier på 1970-tallet til 47 millioner spermier per milliliter rundt 40 år senere. Sett i lys av at det bare skal én sædcelle til for å befrukte en eggcelle er det ikke krise foreløpig.
– Kvaliteten er fremdeles god hos de fleste menn, men kurven ser ganske skummel ut, og det er bekymringsfullt at vi ikke vet årsaken. Hvis du forlenger kurven sånn den står nå, da går det til null ganske fort. I verste fall vil evnen til å reprodusere seg være kraftig svekket om 20–30 år, sier forsker og leder for det nyåpnede Senter for Fruktbarhet og Helse i Folkehelseinstituttet (FHI), Per Magnus, til NTB.
– Vi har en folkehelseutfordring. Vi kan ikke lukke øynene og bare la dette skje uten å prøve å finne ut av det, sier Magnus.
Fertiliteten synker samtidig som folk i rike industrialiserte land får færre barn, de blir foreldre senere i livet og en større andel av befolkningen forblir barnløse. Senteret arrangerer tirsdag et internasjonalt seminar i Oslo, der forskere skal dele kunnskap om de store endringene i fruktbarhetsmønster og familiestruktur og følgene de får.
I tillegg til volum måles sædkvalitet også etter andel normale sædceller, andel levende sædceller og andel som svømmer hurtig framover. Hva som er «god kvalitet» er omdiskutert, og hver for seg kan resultatene fra de mange studiene fra de siste 20–30 årene sprike.
Når de sammenstilles tegner imidlertid bildet seg: Unge menn fra Europa og USA, både i begynnelsen av 20 -årene og i 30-årene, med og uten barn, har betydelig redusert sædkvalitet sammenlignet med menn på 1970-tallet.
– Vi vet at livsstil kan påvirke kvaliteten, som fedme, røyking og høyt alkoholforbruk, men de risikofaktorene alene kan ikke forklare hvorfor kvaliteten har sunket så drastisk, sier Magnus.
Det er flere teorier i forskermiljøene, de fleste av dem er på det Magnus kaller et spekulativt nivå fordi det rett og slett ikke har vært særlig interesse for å forske på sædkvalitet.
– En av de viktigste hypotesene å få avklart er om sædkvaliteten påvirkes av miljøgifter, kjemikalier introdusert i våre omgivelser – for eksempel hormonforstyrrende stoffer i plast, sier Magnus.
Det nye senteret jobber tverrfaglig, og sammenstiller for eksempel sosiologiske og biologiske faktorer.
Dårlig sædkvalitet har vært forbundet med fordommer, noe som har gjort det vanskelig å få menn til å stå fram, snakke om bekymringer eller delta i forskning. Gynekolog ved Spiren fertilitetsklinikk og forsker ved Senter for Fruktbarhet og Helse, Liv Bente Romundstad, har merket endringer over tid.
– For 20 år siden var det stort sett par som kom, for å få hjelp fordi de slet med å bli gravide. Nå kommer menn til oss også alene for å kartlegge fertiliteten sin. De er i alderen 25 til 35 år, både i og utenfor forhold og vil finne ut av egen reproduktive helse, sier Romundstad.
Hun ønsker å fjerne tabuer og få oppmerksomhet rundt hva som kan gjøres når mannen har lav fertilitet. Ikke minst er det viktig å få alminneliggjort at menn like gjerne kan være årsaken når par sliter med å bli gravide.
– I drøyt en tredel av tilfellene skyldes det problemer hos kvinnen, i knapt en tredel ligger problemet hos mannen og i resten er det en kombinasjon, sier Romundstad.
Både hun og Magnus understreker at selv om det kommer stadig ny og bedre teknologi som kan hjelpe ufrivillig barnløse, er forskning og kunnskap veien å gå for å stanse nedgangen i fruktbarheten.
(©NTB)