I en artikkel på Document tar Jonas Haugsvold utgangspunkt i den helt urimelige prosessen mot lektor Simon Malkenes, som har kommet med kritikk av skolevesenet og den urimelige undervisningssituasjonen hans på Ulsrud videregående skole i Oslo. Det har han selvsagt rett i, samt ytringsfrihet til å påpeke.
Men obs!! «Ytringsfrihet» kolliderer med myndighetenes utopi om et krenkelsesfritt samfunn – og ikke bare i skolen. Etter min mening går ytringsfriheten klart foran ethvert ideologiskpreget «regelverk» som myndigheter har kokt sammen og loset igjennom, for «fredens» skyld.
Alle vet, tror jeg, at skolesystemet fra 1980- og 90-tallet av, d.v.s. fra statssekretær Gudmund Hernes’ tid, ja, og allerede lenge før, var preget av Arbeiderpartiet. Forfalskningen av krigs- og okkupasjonshistorien, for eksempel, ble nitid gjennomført i basis pensumdikterte skolebøker som «glattet» over det hele og sanne billedet; spesielt myndighetenes skampletter.
Dette med «krenkning» har forøvrig fått en fornyet relevans i en ny «multikulturell» verden av lett antennelig muslimer. Lite skal til før det blir opptøyer, og det som verre er.
Men tilbake til norsk skolehverdag. Uten nødvendig disiplin og strenge utvisningstiltak overfor bråkmakere, som beskrevet av Malkenes, blir det lite læring – både for gode og dårlige elever. Dette kan bare ikke fortsette.
De rette vedkommende
Saken mot Malkenes er totalt urimelig og går på ytringsfriheten løs; prosessen skulle selvsagt vært kjørt mot bråkmakerne. For blant øvrige lærerkrefter, hvem tør følge i hans modige fotspor, med berettiget kritikk av skolesystemets realiteter? Dersom ytringsfriheten slik tapes p.g.a. en religion og/eller av en bestemt ideologi, da fungerer ikke vårt samfunn som fritt lenger. Men framstår da som alvorlig kneblet, gjennom tillatt og totalt misforstått «lojalitet».
Det er utopi at alle er eller skal være ikke-krenkere, da tillates ikke sann meningsutveksling, og demokratiet tapes. Haugsvold, artikkelforfatteren, mener svaret på hvorfor vi er på feile veier kan finnes i forarbeidene til opplæringsloven, og at vi her er inne på et område der relevante motforestillinger glimrer med sitt fravær. Han kritiserer tidligere kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen for manglende presiseringer. Det faglige grunnlaget for regjeringens reviderte opplæringslov finnes i en offentlig utredning – NOU 2015:2.
Haugsvold: «Når en selverklært konservativ statsråd følger anbefalingene til et utvalg nedsatt av politiske motstandere, ledet av en person med lang fartstid (Øystein Djupedal, SV) i et sosialistisk parti, og uten at det tas nevneverdige forbehold eller gjøres presiseringer mot de tankene som blir fremmet, da kan det tyde på at det finnes en ideologisk enighet på tvers av den tradisjonelle høyre/venstre-aksen i norsk politikk».
Ap-utopien realiseres? Gjennom den 442 sider lange NOU-utredningen er ordet «krenkelser» brukt 960 ganger, nærmest som en slags nullvisjon m.h.t. krenkelser. Unødvendig byråkratisk tull synes dette, bevisst? For hvem gidder å lese slikt? Tydeligvis ikke Røe Isaksen.