Foto: Scanpix

Mandalay var en gang det kulturelle hovedsetet for Myanmar. Nå er det kinesisk musikk som spraker ut av høyttalerne. 

I fordums tider var Mandalay kjent som Myanmars kulturelle stjerne, bebodd av landets mest framstående munker og kunstnere. Men ifølge innbyggerne er landets nest største by ikke til å kjenne igjen etter de siste årenes massive tilstrømming av kinesiske migranter.

Nå ringer kinesisk musikk i ørene mens kineserne utøver sin tai chi i byens parker

– Jeg føler meg ikke lenger som en innbygger i Mandalay, sier den 30 år gamle journalisten Nyi Nyi Zaw.

Han har lenge rapportert om økende problemer mellom byens tradisjonelle innbyggere og de kinesiske nykommerne.

– Kineserne har pengene, så de har også makten, konstaterer han.

Fotavtrykk

Mandalay ligger bare 30 mil fra grensa til den kinesiske Yunnan-provinsen og midt i nettet av handels-, transport- og smuglerruter fra Kina. Byen er blitt et symbol på de kinesiske fotavtrykket i Sør-Asia – som har vokst parallelt med Kinas økende økonomiske og militære makt.

Fotavtrykket er ventet å utvide seg i takt med det kinesiske «Ett belte, en vei»- initiativet som etter planen skal knytte sammen nasjonene i Eurasia-regionen gjennom årer til både lands og vanns.

Beijing oppfordrer blant annet kinesiske selskaper til å etablere seg utenlands, samtidig som Kina investerer tungt i infrastruktur i en rekke av landene.

– Av de ti største entreprenørene i Mandalay, er sju kinesiske, sier visepresident i det regionale handelskammeret Win Htay. Ifølge ham eier kineserne i byen alt fra små nudelsjapper til store shoppingsentre. 60 prosent av byens økonomi er nå på kinesiske hender, anslår han.

Velstand – og motstand

Kinas investeringslyst har skapt en bølge av velstand i noen av de fattigste landene i Sør-Øst-Asia. Utenfor Laos’ hovedstad Vientiane bygger nå Kina en egen by for kinesiske arbeidere på store infrastrukturprosjekter. Også i Chiang Mai nord i Thailand har økende turisme tiltrukket seg horder av både legale og illegale kinesiske selskaper.

Samtidig vokser motstanden i lokalbefolkninger mot det de oppfatter som kinesisk aggresjon, kulturell ufølsomhet og miljøødeleggelser.

Da Myanmar, den gang Burma, åpnet opp sine tidligere stengte grenser på 1990-tallet, så mange kinesere sitt snitt til å tjene penger gjennom å investere i eiendom i landet. Mange har også «kjøpt» seg statsborgerskap gjennom bestikkelser, ifølge myanmarske journalister og forretningsfolk.

Resultatet er galopperende eiendomspriser, noe som har tvunget mange av Mandalays opprinnelige innbyggere til å flytte ut av byen.

Ingen trussel

Myanmarske nasjonalister advarer nå mot den kinesiske ekspansjonen. Andre ser derimot ikke innflyttingen som noen trussel.

– Verden er på vei til å bli en global landsby, sier direktør for selskapet Royan Tun Thitsar, Tin Maung.

(©NTB)