Sommerhalvåret er høysesong for tvangsgifting og kjønnslemlestelser. Göteborg kommune i Sverige setter nå inn nye tiltak for å forhindre at innvandrerungdom blir sendt ut av landet for å tvangsgiftes eller bli omskjært i foreldrenes hjemland.
Tall fra 2014 viste at minst hundre tusen unge under 25 år lever under sosial kontroll og tvang i Sverige. En overveldende majoritet av de som rammes er jenter, og de utsettes i den sammenhengen ofte for vold.
Høyrisiko under skoleferier
Risikoen for å bli utsatt for såkalt æresrelatert vold og undertrykkelse øker i løpet av sommerhalvåret, fordi mange unge sendes ut av landet når de har ferie, skriver Göteborgsposten.
Katarina Idegård er ny koordinator mot æresrelatert vold i Göteborg kommune. Hun tror ikke at problematikken har minsket, tvert imot.
– Det finnes signaler på at man ser en økning, men det er vanskelig å vite om det handler om økende kompetanse om problemet, eller om det er en faktisk økning, sier hun. Men risikoen øker i skoleferien, derfor mobiliserer vi nå, fortsetter hun.
Skje i trusa på flyplassen
Det nye tiltaket består av en oppfording til unge jenter som mistenker at de vil bli ført ut av landet, om å putte en skje i trusa. Den vil gi utslag når man går gjennom sikkerhetskontrollen på en flyplass, og så vil man bli tatt til side av sikkerhetskontrollørene. Da vil jentene få en mulighet til å alarmere personalet om hva som er i ferd med å skje.
Kommunen har inngått et samarbeid med Swedavia, som eier Landvetter flyplass, og grensepolitiet.
– Det er en måte å gjøre noen oppmerksom på at man føres ut av landet mot sin vilje. Vårt oppdrag er å være oppmerksomme på alt som skjer i en sikkerhetskontroll, sier Ann Jacobson, Swedavias sikkerhetssjef på Landvetter flyplass. Personalet på flyplassen er inneforstått om hva en skje i trusa betyr, fortsetter hun.
Flere tiltak på gang
I tillegg til skje-i-trusa-tiltaket gjennomfører også kommunen en rekke andre tiltak for å stoppe tvangsgifting og undertrykking, forteller Idegård. Blant annet vil personalet som jobber med æresrelaterte spørsmål gis mer utdanning i temaet, og det er i tillegg sendt ut informasjonsbrev til alle ansatte.
Det har blitt satt ned en arbeidsgruppe hos myndighetene, der både politi, skole, sosialtjeneste, helse- og omsorgsarbeidere og en rekke andre aktører inngår.
– Det handler om å få til et fungerende samarbeid mellom de ulike instansene, sier Idegård.
Hennes tips til de som mener seg å være i faresonen, er å snakke med personalet på skolen, med lærere eller noen i helsetjenesten.
Det fortelles ikke om det er satt inn noen tiltak mot foreldre i risikogruppene.
572 saker om æresvold
Göteborgsposten har gransket saker der barn i Sverige har blitt tatt fra foreldrene og fått behandling etter å ha blitt utsatt for æresvold. Det dreier seg om 572 saker. Organisasjoner som jobber med disse sakene melder at problemet brer om seg, spesielt i svenske forsteder.
Ære kobles mot religion
Ni av ti som utsettes for æresvold er jenter. De som får hjelp, har ofte søkt den selv gjennom skole eller helsetjenester. De forteller om foreldre og brødre som mishandler dem når de bryter mot familiens regler og de anses ha skadet familiens rykte.
Reglene er oftest koblet mot religion eller tradisjoner som foreldrene har tatt med seg fra sine opprinnelige hjemland.
Her kan du lese om alle de 572 sakene, inndelt etter alder, kjønn, fylke, og når de ble tatt ut fra sine familier. Alder er inndelt etter barn under 5 år og oppover. Det er 44 saker registert på alder mindre enn 5 år.
Tekstene er basert på hva sosialtjenesten eller barna selv har oppgitt i retten.