Den nye «krenkeloven» kritiseres fra flere hold, men kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) mener den må bli stående.
Paragraf 9A-5 kom inn som en innstramming i opplæringsloven i august i fjor. Den innebærer at alle som jobber i skolen er pålagt å rapportere til rektor ved mistanke om at en ansatt kan ha krenket elever, og rektor må starte gransking og rapportere saken til skoleeier. Klassekampen skrev i slutten av april at siden 1. august i fjor har 61 lærere i Oslo blitt gransket for krenking.
14 andre fylkeskommuner Aftenposten har snakket med opplyser om totalt 48 slike saker.
Både Utdanningsforbundets lederråd og Norsk Lektorlag mener den nye loven utfordrer de ansattes rettssikkerhet, skriver avisen.
– Vi hadde så mye fokus på å forebygge mobbing og trakassering at vi ikke vurderte hva som lå i krenkelsesbegrepet, sier lederen i Utdanningsforbundets lederråd, Tormod Korpås. Han etterlyser mer rom for skjønn.
– Nå handler det om elevenes opplevelse, og da kan en krenkelsessak i elevens øyne handle om at de er misfornøyd med en karakter eller ikke liker måten en lærer har undervist på, sier leder Rita Helgesen i Norsk Lektorlag.
Men integreringsministeren mener loven er nødvendig.
– Jeg mener dette er en regel vi må ha så lenge nesten 2 prosent av elevene oppgir at de blir mobbet av læreren, skriver Sanner til Aftenposten og viser til Elevundersøkelsen.
Videre understreker han at punktet om at rektor skal varsle skoleeier sikrer at saken ikke blir dysset ned eller holdt internt på en skole. Sanner mener også at dagens lovverk sikrer ansattes rett til god saksgang.
(©NTB)