Donald Trump har hamret løs på atom-avtalen med Iran i to år. Han lovet å skrote den i valgkampen. Betingelsene er for dårlige, ifølge presidenten. USA kunne fått en bedre «deal». Senere i dag kunngjøre han trolig at USA forlater avtalen. Den innebar i korte trekk at Iran skulle åpne seg for inspeksjoner og stoppe tiltak som ville føre dem nærmere atomvåpenkapasitet. I bytte skulle de økonomiske sanksjonene lettes og til dels oppheves.
Israel har advart mot avtalen hele veien. Mistanken mot regimet i Teheran er dyp og utbredt i Israel. Der mange vestlige observatører antar at regimet i Iran i bunn og grunn er rasjonelt og ikke ville bruke atomvåpen uansett, siden de måtte påregne motangrep – og ikke bare fra Israel. De vil altså ikke benytte slike våpen selv om de skulle få dem. Man har derfor hatt en mer avslappet holdning til hele problemet. Allerede siden 1990-tallet har jo en annen muslimsk stat hatt atomvåpen, nemlig Pakistan.
Tro eller overbevisning
Men en slik flegmatisk innstilling til Iran er mer sjelden i Israel. Det er ikke uvanlig der å oppfatte mullaene i Iran som genuint fanget opp av sine egne religiøse forestillinger, og at de kan være troende til å igangsette en katastrofe av den fantastiske oppfatningen at det skulle fremskynde (eller bare muliggjøre) den skjulte imamens tilsynekomst. I Iran er regimet sjiaer.
Skulle det være slik at regimet i Iran genuint handler i tråd med religiøse forestillinger, er det selvfølgelig en meget risikabel situasjon. Da kan man ikke behandle dem som en rasjonell aktør. I et slikt perspektiv vil det være hensiktsmessig av Israel, og for så vidt alle som kan rammes av et Iran med atomvåpen, å skulle svekke regimet så mye at mer sekulære krefter i landet gjør opprør.
Og en kalkyle i så henseende kan være at et Iran som slippes fri fra sanksjoner, vil innebære mindre misnøye i befolkningen og derved at det religiøse regimet sitter tryggere. Derimot, hvis USA skroter avtalen og gjeninnfører strengere sanksjoner og det tvinger andre aktører til det samme, vil økonomien i Iran rammes og befolkningen igjen lide. Og kanskje det nettopp er hensikten i det håp at sinnet vender seg mot mullaene som sitter ved makten.
Men en mindre ønsket geopolitisk konsekvens er jo også at Iran dermed tvinges til å lene seg enda mer på Kina og Russland, samt muligens radikaliseres internt i regimet. Iran er en svært sentral aktør i det geopolitiske spillet i Eurasia.
Det er derfor flere avveininger som her må gjøres, noe som nok også er grunnen til at Trump har brukt så lang tid på å annonsere hvilken vei USA følger videre.