Gir Donald Trump Iran-avtalen nådestøtet, vil sjokkbølgene spre seg gjennom Midtøsten og til Korea-halvøya. Den politiske avstanden mellom USA og EU kan øke.
Etter å ha skjelt ut avtalen om Irans atomprogram i flere år har Trump varslet en viktig avgjørelse tirsdag kveld norsk tid.
Å forutsi nøyaktig hva presidenten vil gjøre, er vanskelig. Men det ventes at han helt eller delvis vil ta avstand fra USAs forpliktelser i atomavtalen.
– Folk kjenner mitt syn på avtalen. Det var en fryktelige avtale, den burde aldri vært inngått. Den er sinnssyk, sa Trump da han hadde besøk av Frankrikes president Emmanuel Macron i Det hvite hus i forrige måned.
Macron hadde da trolig gjort iherdige forsøk på få Trump til å skifte mening. Den franske presidenten hadde også prøvd å komme Trump i møte, ved å lufte muligheten for et «tillegg» til atomavtalen.
Avtalen om Irans omstridte atomprogram ble framforhandlet av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, EU og Iran i 2015.
Formålet var å fjerne mistanken om at Iran i hemmelighet prøvde å utvikle atomvåpen – noe iranske myndigheter gjentatte ganger har benektet. Regimet i Teheran godtok større begrensninger på sitt atomprogram, i bytte mot opphevelse av sanksjoner.
Atomavtalen støttes i dag av et nærmest samlet verdenssamfunn. Men det finnes tre viktige unntak: Irans regionale rivaler Saudi-Arabia og Israel, og USAs president Donald Trump.
Kilder i flere europeiske regjeringer erkjenner at Trump ikke har latt seg overtale, og at avtalen neppe overlever i sin nåværende form.
– Jeg tror det er en sjanse for at det kan skje, men den er svært liten, sier en ikke navngitt europeisk diplomat til nyhetsbyrået AFP.
Trump mener Iran fikk altfor gode betingelser da atomavtalen ble inngått. Både USA og Israel er redd avtalen ikke fjerner muligheten for at Iran utvikler kjernefysiske våpen noen år fram i tid.
Hvis avtalen kollapser, vil Iran igjen kunne trappe opp sin kjernefysiske forskning. Da øker risikoen for at USA eller Israel bomber landets atomanlegg.
– Det er en veldig realistisk sjanse for at Trump-administrasjonen raskt bestemmer seg for å gå til krig mot Iran, sier professor Gary Sick ved Columbia University til VG.
Han legger til at en ny militær konfrontasjon i Midtøsten «er noe vi virkelig ikke trenger».
Men Donald Trumps beslutning kan også påvirke konflikter som utspiller seg langt unna Midtøsten. Presidenten har varslet sin Iran-avgjørelse kort tid før det historiske toppmøtet med Nord-Koreas diktator Kim Jong-un.
Trump håper å oppnå en avtale hvor Kim gir avkall på sine atomvåpen. En lang rekke analytikere har påpekt at dette kan bli vanskelig hvis presidenten akkurat har brutt en lignende avtale med Iran.
EUs utenrikssjef Federica Mogherini sa tirsdag at EU ønsker å videreføre Iran-avtalen, uavhengig av hva USA gjør.
Også Irans president Hassan Rouhani har åpnet for denne muligheten. Men den forutsetter at EU-landene har evne og vilje til å opprettholde handel med Iran i strid med USAs ønsker.
Import av iransk olje vil måtte skje på en måte som ikke rammes av nye amerikanske sanksjoner som kan bli rettet mot alle som handler med Iran.
Cornelius Adebahr fra tankesmia Carnegie Europe mener striden om Iran-avtalen kan bringe forholdet mellom USA og EU nær et bristepunkt.
– Spørsmålet er om dette er et øyeblikk hvor europeerne posisjonerer seg og sier: Nei, her går grensen, sier Adebahr til nyhetsbyrået DPA.
Han tror imidlertid ikke at Trump vil skrote Iran-avtalen fullstendig i denne omgang – men i stedet finne en mellomløsning som opprettholder presset på europeerne.
(©NTB)