Aftenposten skriver i sin artikkel om meg at jeg tilhører en «høyreradikal organisasjon.» Dette er feil. Jeg valgte å bli aktiv i Generasjon Identitet (GI) nettopp fordi den er moderat og midt i sentrum av europeisk tenkning.
I en spørreundersøkelse i 2017 svarte et flertall av EUs borgere at de ønsket å stoppe all innvandring fra muslimske land, mens kun en fjerdedel var uenig i dette. Det betyr at Generasjon Identitet har et flertall av Europas befolkning i ryggen. Det er ikke vi som er ekstreme, men de politiske elitene.
Det er heller ikke riktig at jeg ble utestengt fra Storbritannia fordi jeg tilhørte en «ekstrem» organisasjon. For å sette dette i perspektiv: dersom Winston Churchill – mannen som bekjempet Hitler – hadde levd i dag, ville han blitt nektet innreise til sitt eget land. Det samme gjelder de amerikanske soldatene som stormet Normandie for å frigjøre Europa fra nazistene.
Det blir absurd å påstå at disse var «ytre høyre.»
Den egentlige grunnen til at jeg og en rekke moderate kritikere av multikulturalisme har blitt utestengt fra Storbritannia, er et program de kaller «community cohesion.» Multikulturalismen har skapt så store indre konflikter i landet at myndighetene er livredde for at selv mild saklig kritikk kan lede til et politisk jordskjelv og i verste fall voldelige opprør.
Den politiske aktivisten Lauren Southern ble på tilsvarende vis utestengt fra landet fordi hun som en del av et satirisk sosialt eksperiment for å teste religiøs toleranse hadde posert som venstreradikal multikulturalist og delt ut materiell som sa at Allah er homofil – en meget tolerant Gud. Hun påstod at det var en myte at Islam var intolerant. Dette ble raskt stoppet av politiet av hensyn til hennes egen og andres sikkerhet. De fryktet vold og opprør. Folk kan se denne hendelsen på YouTube og vurdere selv om hvem som oppførte seg «ekstremt.»
Av samme grunn har myndighetene også valgt å dysse ned seksuelle overgrep mot titusener av unge britiske jenter utført av pakistanske gjenger. I den lille byen Telford i England hadde over 1000 jenter blitt misbrukt over mange år uten at de lokale myndighetene grep inn, av frykt for å bli kalt rasister. Dette skapte store overskrifter verden over, men BBC unnlot å rapportere om det, av frykt for at det skulle føre til vold.
Sannheten er at det nå er verre tilstander i Storbritannia enn i Sverige, og myndighetene har forsøkt å løse problemene de selv har skapt ved å hysje det hele ned i håp om at det skal «gå seg til» etter hvert. Det gjør det ikke. Problemene eskalerer.
Jeg og Generasjon Identitet mener at den voksne måten å håndtere disse problemene er å ha en ærlig og åpen debatt nå mens det ennå er mulig å gjøre noe med dem. Det nytter ikke å stikke hodet i sanden og tro at de vil forsvinne av seg selv.
(Innlegget er publisert i en kortere versjon i Aftenposten)