Regjeringen satte av mindre til flomsikring gjennom NVE i år enn i fjor. Nå krever flere partier friske millioner fra olje- og energiminister Terje Søviknes.
– Det er uten tvil et stort behov for mer flomsikring i Norge, men dette er et langsiktig arbeid, sier Søviknes til NTB.
– NVE må prioritere sin bistand til kommunene slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for skader. Det tar i tillegg tid å planlegge og bygge sikringstiltak, fortsetter Frp-statsråden.
I budsjettforhandlingene med KrF og Venstre i fjor ble bevilgningene til NVEs sikringsarbeid mot flom og skred økt med 100 millioner kroner til 354 millioner.
Det er likevel mindre enn det ble avsatt til samme formål de tre foregående årene, selv om det overgår hva den rødgrønne regjeringen brukte i 2013.
Bondelaget, KS og Rådgivende Ingeniørers Forening var blant dem som i fjor høst kritiserte regjeringen for å redusere bevilgningene til NVEs arbeid med sikring mot flom og skred.
At forklaringen på kuttet var at overføringene i 2017 var ekstraordinært høye som del av regjeringens tiltakspakke mot ledighet og tiltak etter flommen på Vestlandet, gjorde begrenset inntrykk på kritikerne. Nå fremmes på nytt kravet om økte overføringer til flomsikring
Miljøpartiet De Grønne har sammen med Senterpartiet bedt om at det bevilges minst 200 millioner kroner mer til flom- og skredsikring hvert eneste år de neste ti årene.
Forslaget falt da Stortinget hadde det til behandling i april, men MDGs nye mannlige talsperson Arild Hermstad ber Søviknes gjøre en ny vurdering.
– At veier oversvømmes, hjem raseres, og folk nå tvinges til å evakuere er ikke tilfeldigheter, men en varslet katastrofe. Terje Søviknes og regjeringa har sviktet i kampen mot klimadrevet ekstremvær, sier Hermstad til NTB.
Han viser til at NVEs totale liste over sikringstiltak har en anslått kostnad på 2,5 milliarder kroner. Bare landets lengste elv Glomma og landets største innsjø Mjøsa må ifølge lista flomsikres for 115 millioner kroner – i en rekke kommuner nedover vassdraget, skrev VG i november i fjor.
Også Rødt krever at Frp-statsråden setter av friske millioner til flomsikring.
– Flere av flomskadene kunne vært unngått hvis regjeringen hadde satt av nok penger til NVE, sier partiets nestleder Marie Sneve Martinussen til NTB.
Hun mener nye midler må på plass allerede i revidert nasjonalbudsjett, som regjeringen legger fram til uka. Det samme sier SVs Lars Haltbrekken.
– I årene framover kommer vi som følge av klimaendringene til å oppleve mer av de flommene som nå truer rundt om i landet. Derfor er det helt avgjørende at det kommer mer penger til flom- og skredforebyggende arbeid, sier Haltbrekken.
SV-profilen som tidligere ledet Naturvernforbundet, viser til en rapport som Norges vassdrags- og energidirektorat la fram i desember i fjor. Rapporten tar for seg tiltak eller såkalte satsingsforlag som NVE mener bør gjennomføres rundt om i landet fram til 2022.
For de flomutsatte fylkene Oppland og Hedmark alene er det snakk om tiltak som samlet koster 400 millioner kroner. I Buskerud er tallet 260 millioner kroner.
Konkret foreslår NVE at det settes av 60 millioner kroner til sikring av kvikkleiresoner i Hvittingfoss og i Øvre Eiker samt 200 millioner til flomsikring og sikring mot kvikkleire i Mjøndalen. I Hedmark og Oppland er det snakk om en mengde tiltak en lang rekke steder, ikke minst til vedlikehold av eksisterende flomverk og pumper.
– Klimaendringene øker utfordringene i Norge. Det er derfor av stor betydning at vi fortsetter arbeidet med å kartlegge fareområder, ha en god arealplanlegging, bygge sikringstiltak og varsle fare slik at risikoen for skader blir mest mulig redusert, sier Søviknes.
(©NTB)