I går kveld stemte hele Europa (og Australia) på sangen de likte best i Eurovision. Etter å sett resultatet vil jeg driste meg til å si at her var det kanskje også litt politikk inne i bildet. Da tenker jeg ikke på at visse land alltid gir hverandre høye poengsummer, eller at vinnerlåten fra Israel er en politisk korrekt metoo allsang for venstresiden.
På tredje plass, av folkestemmene vel å merke, ikke juryen, kom nemlig Italias bidrag «Non mi avete fatto niente» som google translate oversetter til «Du gjorde ingenting mot meg». Sangen handler om de mange terrorangrepene som har skjedd i Europa og Egypt i senere tid. I refrenget synger Ermal Meta og Fabrizio Moro «Du har ikke gjort noe mot meg. Du har ikke tatt noe fra meg. Dette er mitt liv og det går videre» (fritt oversatt fra engelsk på wikibloggs.com).
Det som er interessant er ikke den smått overfladiske teksten, men at en av forhåndsfavorittene til å vinne var Frankrikes bidrag, en sang om en sann historie om flyktningen Mercy som ble født i en båt i Middelhavet på vei til Europa. Sangen har ligget topp 5 på oddslistene i mange uker, i motsetningen til Italia som har vært langt unna både topp 10 og topp 20. Juryene ga da også den franske sangen høye poengsummer, mens den italienske lå nær bunnen før folkestemmene ble lest opp.
Med blant annet 12 poeng fra Tyskland kom Italia på tredje plass over de som fikk lest stemmer fra folket i Europa med 249 poeng (59 fra juryen). «Mercy» falt ned til en trettende plass med bare 59 poeng (mindre enn selv Norge) og 114 fra juryen.
Kan man utfra dette resultatet si at ett samlet Europa (dvs. folket) heller ville si nei til terror, enn stakkars flyktninger? Kanskje jeg leser alt for mye inn i resultatet, men faktum er at melodisk sett var Frankrikes bidrag mye mer fengende enn Italias. Jeg vil også presisere at det er en flott egenskap og ha medfølelse med mennesker i nød, og jeg prøver på ingen måte å bagatellisere hva flyktninger opplever.
Men jeg, som mange andre, sitter ofte igjen med en følelse av å ha blitt emosjonelt manipulert hva gjelder nyhetsreportasjer om flyktningkrisen. Var kanskje Eurovision i år en kamp mellom det overfladiske og jakten på noe ekte?
Sveriges glatte Michael Jackson imitasjon og Norges overfladiske sangoppskrift kan ikke sammenlignes med Danmarks bidrag. De skjeggete mennene henter fram sin arv og kultur og det vil Europa stemme på. Også her var det folkets stemmer som løftet Danmark opp, mens de fikk heller laber poengsum fra juryene.
Det jeg tar med meg fra festaftenen er at jeg fortsatt er glad for å være en del av Europa. For min del stemte jeg på Østerrike hvis sang handlet om en mann som var forelsket i en dame. Lite politisk brodd, men veldig fengende.