Norsk økonomi går godt, med en vekst på 0,6 prosent i årets tre første måneder. Det taler for renteøkning etter sommeren, mener økonom.
Det er femte kvartal på rad at veksten i bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge var på mellom 0,6 og 0,7 prosent. Veksten var høyere enn det analytikerne i DNB Markets og Nordea Markets hadde anslått. Begge meglerhusene så for seg en avtakende vekst til 0,4 prosent, mens Norges Banks anslag var 0,7 prosent.
I Danske Bank ser man nå for seg at sentralbanken setter opp styringsrenta til høsten. Forrige uke mente flere økonomer at lavere kjerneinflasjon kunne sette høstens rentehopp på vent.
– BNP-veksten overrasket på oppsiden. Veksten er godt på linje med Norges Banks forventninger. Alt klart for renteøkning «etter sommeren», skriver Danske Banks sjeføkonom Frank Jullum på Twitter.
Også i Handelsbanken mener man nå at mye taler for et rentehopp allerede på Norges Banks rentemøte i september.
– En rask kommentar på Norge: Fastlands-BNP støtter en renteøkning i september, skriver Handelsbanken på Twitter.
Styringsrenta har ligget i ro på rekordlave 0,5 prosent siden 17. mars 2016, men Norges Bank fastholdt så sent som for to uker siden vurderingen fra tidligere i år om at den mest sannsynlig vil bli satt opp etter sommeren.
Kjerneinflasjonen er en viktig faktor for rentefastsettelsen fra Norges Bank, men var i april på bare 1,3 prosent. Flere økonomer har pekt på at dersom gapet mellom inflasjonstallene og Norges Banks forhåndsvurderinger fortsetter å være like stort i mai, taler det for en utsettelse av neste rentehopp.
Ifølge nasjonalregnskapet hadde vareproduksjon utenom industri og bergverk en oppgang på 1,2 prosent i første kvartal, først og fremst på grunn av god vekst innenfor kraftproduksjon, tradisjonelt fiske og akvakultur. Innen bygge- og anleggsvirksomhet, som har vokst sterkt de to siste årene, stoppet imidlertid veksten opp, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Når det gjelder tjenesteytende næringer utenom offentlig forvaltning var veksten på 0,6 prosent, omtrent på samme nivå som de tre foregående kvartalene. Her var det klar vekst på de fleste områder, med unntak av tjenester tilknyttet olje- og gassutvikling.
Samtidig viste de sesongjusterte tallene at industriproduksjonen utviklet seg svakt i første kvartal samlet sett, etter en kraftig vekst på 1,7 prosent i forrige tremånedersperiode. Her trakk oljerelaterte industrinæringer, som verftsindustri og metallvareproduksjon, opp industriproduksjonen, mens blant annet næringsmiddelindustrien, oljeraffinering og kjemisk råvareproduksjon trakk ned.
I husholdningene var det samlede konsumet uendret fra forrige kvartal, da veksten var på 0,4 prosent. Den svake utviklingen forklares med en nedgang i varekonsumet på 1,1 prosent, hovedsakelig fordi vi kjøpte færre biler i årets to første måneder.
(©NTB)