Stats- og regjeringssjefene i EU var torsdag samlet til et eget toppmøte i Sofia sammen med EUs partnerland på Vest-Balkan. Her snakker Albanias statsminister Edi Rama med Frankrikes president Emmanuel Macron. Foto: AP / NTB scanpix
Del saken
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

EUs toppmøte med partnerlandene på Vest-Balkan har fått ulmende konflikter til å komme fram i lyset igjen. 

Spanias statsminister Mariano Rajoy dro hjem da stats- og regjeringssjefene i EU samlet seg til dag to av sitt toppmøte i Bulgarias hovedstad Sofia.

Seansen var nemlig organisert som et spesialmøte med lederne fra EUs seks partnerland på Vest-Balkan: Albania, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Makedonia, Montenegro og Serbia.

Spania anerkjenner ikke Kosovo som selvstendig stat. Derfor var det uaktuelt for Rajoy å delta.

Følsomt tema

Spanjolene er ikke alene i EU om sin posisjon. Heller ikke Hellas, Kypros, Romania eller Slovakia anerkjenner Kosovo. Men spørsmålet er ekstra følsomt for regjeringen i Madrid på grunn av de sterke kreftene for løsrivelse i Catalonia.

En høytstående EU-tjenestemann sier han egentlig er fornøyd med at det ikke ble verre. Han viser til at Rajoy er alene om boikotten, og at det samtidig ble nådd enighet om en slutterklæring fra toppmøtet som også Spania kunne godta.

– Jeg mener det er en seier at vi i det hele tatt har en erklæring som samtlige 28 medlemsland støtter, sier tjenestemannen, som uttaler seg anonymt.

Europeisk perspektiv

Toppmøtet startet med en diskusjon om hvordan EU og landene på Vest-Balkan kan kobles tettere sammen. Deretter var det «familiefoto» som sto på agendaen, og til slutt en diskusjon over lunsj med sikkerhet som tema.

I slutterklæringen er hovedbudskapet et fornyet løfte fra EUs side om «et europeisk perspektiv» for hele regionen.

Noe eksplisitt løfte om framtidig EU-medlemskap får partnerlandene likevel ikke. Slik sett skiller teksten seg fra slutterklæringen som ble vedtatt på forrige toppmøte mellom EU og Balkan i Tessaloniki i 2003. Der het det at «Balkans framtid er inne i Den europeiske union».

Denne gangen nøyer stats- og regjeringssjefene seg med å henvise til erklæringen fra Tessaloniki.

Skepsis til utvidelse

Innad i EU er det nemlig betydelig skepsis til ideen om å ta inn flere land i unionen. Utvidelse er neppe aktuelt de nærmeste årene.

EU er likevel i gang med forhandlinger med kandidatlandene Serbia og Montenegro. Situasjonen er mer uavklart for Kosovo og Bosnia-Hercegovina, som ennå ikke har fått innvilget offisiell kandidatstatus.

For de to siste – Albania og Makedonia – har EU-kommisjonen nå anbefalt åpning av forhandlinger. Men det er uklart om forslaget vil få grønt lys.

Hovedproblemet for Makedonia er en navnestrid med Hellas. Der forhandles det nå intenst for å finne en løsning.

Samtidig må Albania klare å overbevise skeptikere i EU om at landet gjør nok for å bekjempe organisert kriminalitet.

Geopolitisk sjakk

Utvidelsesprosessen forvanskes også av indre konflikter på Vest-Balkan, spesielt mellom Serbia og Kosovo.

I tillegg står Vest-Balkan i dag i spagat mellom EU og Russland, og det er bekymring for hvordan Russland vil reagere hvis EU går for raskt fram.

EUs president Donald Tusk lover for sin del at EU ikke kommer til å bruke landene på Vest-Balkan som brikker i et «geopolitisk sjakkspill». Han sier han er overbevist om at EU er «den eneste partneren som oppriktig bryr seg om regionens stabilitet».

– Jeg håper vi klarer å bringe våre venner på Vest-Balkan nærmere EU, sier Tusk.

NTB-Johan Falnes
(©NTB)

Vi trenger din hjelp. Gi en julegave til Resett i år!

  • kr

Eller betal til kontonummer 1503.94.12826
Vårt vipps-nummer er 124526
Andre måter å donere på finner du på Støtt oss siden.
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]