Dette er ikke gravende journalistikk. Klikk ut his du ikke liker Resett. Med alt å vinne, og alt å tape er du, Maria Zähler, blitt Norges modigste journalist i 2018.
Du kommer aldri til å få en jobb i et «seriøst» anerkjent medium i Norge. Det visste du, tidlig i 20-årene, da du sa ja til en jobb i Norges ærligste medium. Mediet som den gang, i august 2017, hadde cirka null lesere.
Vi er mange som leser artiklene dine ukentlig. Og fryder oss. Men vi lever ikke med det du (og kollegene dine) har på ryggen hver dag: oppsigelsesspøkelset. Men jeg ser tydeligere og tydeligere at Resett er kommet for å bli, fordi Resett har en reell funksjon i Norge. Holdt på å si Amen!
Valget du gjorde var så modig at du må være stolt hver gang du setter siste punktum på en artikkel. Jeg tror du må ha hatt en visjon om fremtiden, som er fundert i nåtiden. Hvilken annen grunn kan du ellers ha hatt for å skrive for Norges mest forhatte «avis»?
Ok, da var lever’n tømt for nå. Men jeg synes det er fordømt viktig å gi feedback til de nye stemmene som ofrer karrieren sin for Norges fremtid. Det vil gå noen år hvor resett forblir «kloakk». Men sannhet har en tendens til å bli til, ja, sannhet.
Jeg er en feig mumler. Men jeg jobber så godt jeg kan (i det skjulte) for ytringsfriheten. Hvert ord jeg skriver, som Resett publiserer, betyr noe for meg. Jeg tenker dem ut i stille stunder. Jeg ser på verden. Og jeg er redd. Jeg drømmer om et Norge hvor man kan si hva man mener politisk, og ikke bekymre seg for om man har en jobb neste dag. Jeg ser frem til den dagen jeg sitter på første rad og klapper Zähler opp på scenen for årets artikkel. I dag blir disse prisene gitt internt til «kameraderiet». Det er å håpe at de blir utdelt til de beste artiklene, en gang i en fremtid.
Takk til Resett, Lurås’ fremtidsrettede tiltak, Zählers skarpe og selvoppofrende penn og selvsagt hele Resett! Å ofre uten å vite hva du kan vinne … respekt.
Det var i grunnen det jeg hadde å si. Noen ganger blir selv en pratmaker stum.