I en artikkel jeg publiserte i Klassekampen februar trakk jeg parallell mellom kontrollen de patriarkalske innvandrermiljøene utfører og den som den radikale feministiske gruppen Kvinnegruppa Ottar driver med. Det ble raskt reaksjoner og denne radikale gruppen mente at det var feil. Så blir det jo med det, man forkaster teorien om at religiøs kontroll over kvinnene er lik den samme kontrollen feminismen i dag utfører på andre kvinner. Det handler om kontroll og ideologi, der Islam og Ottar har mye til felles.
Kanskje det er derfor de ikke utpeker mullaene som fiender av kvinners rettigheter, men heller angriper det de anser som trygt og enkelt? Det er slettes ikke sikkert at de selv ser at dette med å kontrollere kvinnens seksualitet med sanksjoner, demonstrasjoner og tåpelige hersketeknikker begrenser kvinnefrigjøringen. Jeg går stadig tilbake til 70-tallets feminisme og hyller den åpne og sensuelle velkomsten kvinnekroppen fikk. Den skamløse bevegelsen startet med Madonna og Camille Paglia og ikke med trioen i 2016.
Den kompromissløse frigjøringen Madonna viste i sine videoer var forbudt i nabolaget vårt, der foreldrene i miljøet mente at Madonna var for promiskuøs. Men jeg var heldig som hadde en far som også var fan av Madonna og da kunne jeg studere videoer som Like a Virgin og Vogue. Madonna vekslet mellom å være maskulin og feminin, men viktigst av alt helt komfortabel med å være sensuell.
Camille Paglia gir støtte til pornografi der kvinnen ikke bare er stemplet som en stakkarslig undertrykt figur, men også en aktiv deltagende sjef over egen kropp med fokus på nytelse og selvrealisering. Som i alle andre yrker er det selvsagt ukultur og ulemper i disse yrkene, men å forkaste hele industrien er bare dumt. Erotikk har alltid vært en del av vår hverdag, og noen demonstrasjoner fjerner ikke behovet for erotikk.
Paglias aksept er i strid med Ottars motstand mot pornografi, der de er overbevist om at pornografi er grunnen til at gutter voldtar og at det representerer kvinneundertrykkelse. I mange muslimske land er de overbevist om at jenter blir voldtatt fordi deres klesmåte inviterer til det. Ottar er overbevist om at menn voldtar blant annet fordi de ser på porno.
Sett bort fra at den verste kvinneundertrykkelse starter det øyeblikket jenter blir født i blant annet muslimske land, der kontrollen går fra fars hender til hennes mann. Der den også blir demonstrert med total tildekking og segrering. Tilstedeværelse av kvinnekroppen oppleves som en trussel mot mannens lyst, og den stakkars mannen må skånes mot kvinnens eksistens.
En svensk imam sammenlignet kvinnekroppen med sjokolade og mente at en sjokolade med papiret på var å foretrekke framfor en åpnet. Når en reduserer kvinnekroppen til noe så simpelt som sjokolade, sier det mye om kvinnens plass her i verden. En annen imam hevdet at det å kjøre bil kunne utløse orgasmer, og dette må jo for all del unngås ved å forby kvinner å kjøre bil. Jeg har alltid lurt på hvordan en kvinnes nytelse er til skade for mannens eksistens, men det får jeg vel aldri svar på.
Føkk kjønnsnormer
Dette med å legge skam over kvinnekroppen er ikke kun forbeholdt disse patriarkalske kulturene, men de strekker seg mye lenger. Det feministiske Norge ville om mulig ha utslettet det som gjør oss annerledes enn andre og heller nøytralisert oss. Ulrikke Falch sto for denne skamliggjøringen av Kristine Ullebø i Debatten 8 mars i år der hun stolt dukket opp i en genser med skriften «føkk kjønnsnormer». Ullebø måtte i debatten forsvare sin rett til å publisere bilder hun var fornøyd med av kroppen sin. Om du ikke er blind,vil du også kunne se at hun er vakker, sensuell og attraktiv.
Etter Debatten ble samfunnet delt i team Falch og team Ullebø. Disse to er motpoler og representerer på den ene siden en radikal form for feminisme og på den andre siden en litt mer frigjort kvinne uten begrensninger og mål om å utslette egen skjønnhet. Falck hevder at hun sletter kommentarer som «bodygoals» og «kroppen din er så flott». Det fokuset vil ikke jeg ha, sier hun og kaster beskyldningen over på Ullebø.
Ullebø svarer at kropp er kropp, men Falch mener at kropp er en måte å vise identitet på, en måte å få suksess på. Så med andre ord er ikke sexy identitet ønsket, ei heller flotte vakre kvinner som stolt viser fram sin kropp uten å måtte skåne andre kvinner mot usikkerhet. Det er en påfallende likhet mellom det hensynet kvinner må ta til menn for å skåne dem mot deres skjønnhet, og det hensynet kvinner må ta for å skåne andre kvinner. Når alt kommer til alt, er kvinnekroppen en skam og synd i seg selv og en aktiv måte å provosere andre på.
Jeg kan være enig i at kropp ikke bare er kropp, men også en kraftig middel en god del kvinner bruker til sin fordel. Men er det så feil? Forskningen viser at pene mennesker både tjener mer og har det lettere i karriere og i kjærligheten. Det betyr ikke at vi kun skal belegge oss på utseende, noe som også hadde vært lite lukrativt, men heller ikke legge unødvendig skam over de som fra naturens side har vært heldige eller kjøpt seg den flaksen.
Av erfaring vet at jeg slike kronikker rører ved et tabubelagt tema, men i 2018 skal det være unødvendig å forsvare sin eksistens. Vi er tross alt heldige nok til å leve i en tidsalder der mulighetene for selvrealisering er enorme, og hvem vet. Kanskje vi også får tatt tilbake fenomenet feminisme og reformerer det helt.